Oppfølgingsmøte

Mot net-zero for byers klimagassutslipp og naturtap

Åpent
Det Norske Videnskaps-Akademi

Praktisk informasjon

Møtet var åpent for alle, men påmelding var nødvendig.

Møtet ble filmet.
Se opptak på Det Norske Videnskaps-Akademis YouTube-kanal

Vitenskapsrådgivning for politikkutvikling – Science advice
  • Det Norske Videnskaps-Akademi ønsker å bidra til at beslutningstakere får kunnskapsbaserte innspill til sine prosesser.
  • DNVAs arbeid med vitenskapsrådgivning vil være en uavhengig stemme som gjør vitenskapelig kunnskap lett tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.
  • Siktemålet er å styrke vitenskapens bidrag til utforming av offentlig politikk.

Vitenskapsrådgivning er èn av Akademiets tre hovedaktiviteter.
I etterkant av alle møter i serien Vitenskapsrådgivning blir det publisert vitenskapsrådgivningsrapporter på norsk.

Internasjonalt
Akademiet deltar i flere internasjonale organisasjoner som arbeider med Science advice. 
Spesielt to internasjonale organisasjoner er aktuelle:

  • EASAC (European Academies Science Advisory Council)
  • ALLEA (All European Academies)
Ressurseffektive boliger

Dette møtet i Akademiet er en oppfølging til et møte som ble holdt som et webinar pga pandemien i februar 2022:

Decarbonisation of buildings | Det Norske Videnskaps-Akademi

Se også EASAC-rapporten Perspectives on Decarbonisation of Existing Buildings in Europe, som ble publisert 1. april 2025.

Nordmenn har størst boligareal per innbygger i Europa, men det viser seg at vi har liten bevissthet rundt sammenhengene mellom boligpolitikk, klimapolitikk og biomangfold. Det kan faktisk være mye å hente hvis vi får til mer ressurseffektive boliger. 

Praktisk informasjon

Møtet var åpent for alle, men påmelding var nødvendig.

Møtet ble filmet.
Se opptak på Det Norske Videnskaps-Akademis YouTube-kanal

Se opptaket her:

 

Begrepet ressurseffektivitet innebærer mindre bruk av ressurser som energi og materialer. Sammenlignet med introduksjon av ny teknologi for å begrense utslipp har ressurseffektivitet fått lite oppmerksomhet. I tillegg til reduserte utslipp kan ressurseffektive bygg bidra til mindre målkonflikter, for eksempel mellom bygg og natur og mellom bygg og utslipp. 

Energibruken i norske boliger og næringsbygg utgjorde i 2020 78 TWh (37 % av totalen), hvorav elektrisitet utgjorde 63 TWh (55 % av all elektrisitetsbruk). På globalt nivå i 2015 forårsaket bygging og drift av boliger klimagassutslipp på ti milliarder ton (10 GtCO2e), tilsvarende 20 % av de totale utslippene.

Byformen er energieffektiv

FNs ressurspanel har kartlagt mulige strategier til økt ressurseffektivitet i boliger:

  • Mer effektiv utnyttelse av plass og dermed reduksjon av boligareal, for eksempel gjennom blokkleiligheter istedenfor enebolig og delingsøkonomi
  • Bruk av tre istedenfor betong, stål, og teglsten som byggematerialet
  • Økt levetid av bygninger – vedlikehold og renovasjon istedenfor rivning og nybygg
  • Lettere strukturer
  • Reduksjon i byggeavfall, for eksempel gjennom bruk av prefabrikkerte komponenter
  • Gjenbruk av komponenter
  • Resirkulering av byggematerialet

Modellberegninger viser at det er spesielt den første tilnærmingen som gir stor utslippsreduksjon. Det forskes nå på byform som faktor for å redusere utslipp. Byformen påvirker både bygningsform og behov for infrastruktur og transport. 

Klimaforskning er ofte basert på overordnede modeller av teknologier introdusert i store regioner (integrerte vurderingsmodeller IAM). Det er nå arbeid på gang for å utvide IAM til å omfatte gevinst fra materialeffektivitet. FNs ressurspanel undersøkte ulike politiske verktøy og identifiserte viktige virkemidler som bygg-standarder, krav fra planmyndigheter, frivillige sertifiseringsordninger som BREEAM og markeder for gjenbruksprodukter. Deres rapport var et viktig bidrag til å tallfeste potensielle gevinster fra mer effektiv materialbruk, og rapporten har siden blitt brukt av FNs klimapanel og i utformingen av EUs politikk på sirkulærøkonomi og oppgradering av bygninger. 

Norges klimapolitikk bygger på Klimakur 2030 som kunnskapsgrunnlag. Klimakur har en lignende sektorinndeling som integrerte vurderingsmodeller og har dermed ikke sett på effekten av redusert materialbruk i byggesektoren eller på andre områder.  

Oppfølging 

Møtet i Akademiet 19. juni er en oppfølging til et møte utvalget for vitenskapsrådgivning arrangerte i 2021 basert på en EASAC-rapport om dekarbonisering av bygg. Møtet er et samarbeid mellom Utvalget for vitenskapsrådgivning i Det Norske Videnskaps-Akademi og Norges Tekniske Vitenskapsakademi.     

Program
08:30

Registrering, kaffe, te mineralvann

09:00

Velkommen

Marina Tofting, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt, Det Norske Videnskaps-Akademi

Møteleder Rolf André Bohne, Professor, Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU

Mot net-zero for byers klimagassutslipp og naturtap
09:10

Å forebygge naturtap på plannivå

Vigdis Vandvik, Professor, Institutt for biovitenskap, Senterleder, CeSAM senter for bærekraftig arealbruk, UiB 

09:25

Klimavern i bebyggelse på bygnings- og plannivå

Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved institutt for energi og prosessteknikk, NTNU

09:40

Spørsmål og diskusjon

 

Edgar Hertwich

Vigdis Vandvik 

09:50

Forbildeprosjekter i Norge og Norden

 

 

Erlend Seilskjær, fagsjef i FutureBuilt

 

 

 

10:00

Bærekraftige bygninger eksisterer allerede – evaluering av den miljømessige betydningen av bevaring av bygg

Kristin Fjellheim, Forskningsleder, Bygninger og installasjoner, SINTEF Community 

10:10

Scenarier for etterspørsel

 

Are Oust, professor NTNU Handelshøyskolen

10:20

Spørsmål og diskusjon

Erlend Seilskjær

Kristin Fjellheim

Are Oust

10:30

Kaffepause

Viktige løsningsstrategier
11:00

Hva gjør Danmark?

Harpa Birgisdottir, Professor, Institut for Byggeri, By og Miljø, Aalborg Universitet

11:15

Sirkulære verdikjeder i byggebransjen

Marie Harbo Dahle, SoCentral, Sirkulær Ressurssentral

11:25

Spørsmål og diskusjon

Harpa Birgisdottir

Marie Harbo Dahle

11:30

Kommunen som pådriver for sirkularitet

 

Maren Elise Olsen, Leder Ombruksavdelingen, Bergen kommune
 

11:40

Skatter og avgifter som drivere og nøkkel til å forme etterspørsel

 

 

Erlend Eide Bø, senior researcher, Statistisk Sentralbyrå (SSB)
 

11:50

Finans som virkemiddel for rehabilitering og grønne prosjekter

Endre Jo Reite, direktør personmarked, BN Bank

12:00

Spørsmål og diskusjon

Maren Elise Olsen

Erlend Eide Bø

Endre Jo Reite

12:15

Lunsj

Omsetting til løsninger i lover, forskrifter og i praksis
13:00

Vitenskapens anbefalinger

 

Edgar Herwich i diskusjon med møteleder Ruth Astrid Sæter

13:10

Hvordan jobber regjeringen med løsninger?

Statssekretær Martin Østtveit-Moe, Kommunal og distriktsdepartementet 

13:30

Paneldiskusjon ledet av møteleder Ruth Astrid Sæter

Beate Svenningsen, NHO Byggenæring, prosjektleder for bedriftenes bidrag i klimapartnerskapet

Mie Fuglseth, Grønn Byggeallianse

Hilde Solli, Oslo Kommune

Statssekretær Martin Østtveit-Moe, Kommunal og distriktsdepartementet 

14:15

Avslutning

Edgar Hertwich, professor i industriell økologi ved institutt for energi og prosessteknikk, NTNU