Bilde
Nye Kavli-komiteer klare:
Nobelprisvinner Edvard Moser er ny leder av Kavlipris-komiteen i nevrovitenskap
Åpent
Oslo, Norge
Praktisk informasjon
Nominasjoner til Kavliprisene gjøres på nettsiden til The Kavli Prize. Systemet åpner 1. juli 2025 og stenger 1. oktober.
Man kan nominere én person eller flere for nært relaterte gjennombrudd. Opptil tre personer kan nomineres for samme gjennombrudd. De nominerte må fortsatt være i live.
Alle kan nominere, men selvnominasjoner aksepteres ikke.
Kavliprisene
Fred Kavli (1927-2013) ble født på en liten gård i Eresfjord, Møre og Romsdal – der han vokste opp og opplevde «verden på sitt mest storslåtte». Han var inspirert av naturen og nysgjerrig på menneskehetens eksistens. Interessen for realfag blomstret ytterligere mens han studerte fysikk ved Norges Tekniske Institutt (nå Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, i Trondheim).
Etter å ha fullført studiene flyttet han til Canada og deretter USA, hvor han senere grunnla Kavlico Corporation i Los Angeles i 1958. Under hans ledelse ble selskapet en av verdens største leverandører av sensorer for luftfart, bilindustrien og industrielle applikasjoner med produkter som finnes i prosjekter som SR-71 Blackbird og the Space Shuttlebird. Fred Kavli forble administrerende direktør og eneaksjonær i selskapet til det ble solgt i 2000, hvoretter han etablerte Kavli Foundation.
Kavli Foundation innstiftet Kavli-prisene i 2005, og de ble delt ut første gang i 2008. Kavli-prisen består av 1 million amerikanske dollar i hvert av de vitenskapelige feltene. Prisene deles ut annet hvert år.
Fred Kavlis visjon var at Kavliprisene skal hedre forskere og anerkjenne fremragende forskning, og samtidig fremme og feire vitenskap sammen med publikum – inspirere til nysgjerrighet og verdsettelse av vitenskap. Stiftelsen oppfyller Fred Kavlis visjon om å hedre vitenskapelige gjennombrudd, fremme vitenskapen til fordel for menneskeheten ved å stimulere til grunnforskning innen astrofysikk, nanovitenskap, nevrovitenskap og teoretisk fysikk samt styrke bånd mellom vitenskap og samfunn.
Det Norske Videnskaps-Akademi utnevner medlemmer i de tre Kavlipris-komitéene som velger Kavliprismottakere. Komitémedlemmer nomineres av akademier fra hele verden:
The Chinese Academy of Sciences, The French Academy of Sciences, The Max Planck Society (Tyskland), The National Academy of Sciences (USA) og The Royal Society (Storbritannia).
Minst to kandidater skiftes ut i Kavlikomitéene pr prisutdeling. Det Norske Videnskap-Akademi velger medlemmer ut fra forslag på kandidater fra de aktuelle organisasjoners presidenter og IAU Advisory Board for Astrofysikk. De nye medlemmene velges for 4 år. I tråd med Kavliprisens statutter er alle komitéledere norske.
Nobelprisvinner Edvard Moser blir ny leder av Kavliprisens komite for nevrovitenskap, og gleder seg til å ta fatt på oppgaven. Her er de nye Kavlipris-komiteene for utdeling av Kavliprisene i astrofysikk- nevro- og nanovitenskap for 2026 og 2028.
Praktisk informasjon
Nominasjoner til Kavliprisene gjøres på nettsiden til The Kavli Prize. Systemet åpner 1. juli 2025 og stenger 1. oktober.
Man kan nominere én person eller flere for nært relaterte gjennombrudd. Opptil tre personer kan nomineres for samme gjennombrudd. De nominerte må fortsatt være i live.
Alle kan nominere, men selvnominasjoner aksepteres ikke.
– Kavliprisen er en av de aller mest prestisjefylte vitenskapsprisene i verden, og det gjøres stor stas på prisvinnerne, sier Edvard Moser.
Kavliprisen blir utdelt i tre felter og hedrer forskere som har gjort gjennombrudd i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap – det store, det lille og det komplekse. Mange Kavlipris-mottakere har senere fått Nobelprisen.
Edvard Moser mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 sammen med Mai-Britt Moser og John O`Keefe for sin oppdagelse av gitterceller i hjernen, grunnlaget for stedssansen.
Senest i år publiserte Moserne en ny, epokegjørende studie som viser at hjernen har mekanismer som i løpet av millisekunder systematisk scanner hele miljøet rundt oss. Dermed har hjernen hele tiden et oppdatert kart over de lokale omgivelsene, slik at vi unngår å krasje i vegger eller andre ting i rommet.
Nå ser han frem til arbeidet som leder for en av de tre Kavlipris-komiteene.
Bilde
Nevrovitenskap utvikler seg i rakettfart
– Det blir interessant å sette seg inn noe av det beste arbeidet på nevrofeltet i verden og reflektere over de største fremskrittene med de andre medlemmene i komitéen, sier Edvard Moser.
Komiteen består av fremstående forskerne utnevnt av de mest sentrale vitenskapsakademiene i verden. Det sikrer at arbeidet med å velge nye Kavliprisvinnere blir grundig gjort, mener Moser. Men det blir arbeidskrevende. Kavliprisens status er avhengig av at vi gjør gode valg, og sikrer at prisen går til de absolutt beste forskerne, sier han.
Nevrovitenskap er et av fagfeltene som utvikler seg raskest.
– Nye teknologier gjør det mulig å måle små nervesignaler fra veldig store antall nerveceller samtidig, i et omfang man bare kunne drømme om for noen få år siden. Med nye metoder for dataanalyse og med kunstig intelligens er det mulig å se mønstre i havet av data, forklarer Edvard Moser.
Møtte Fred Kavli flere ganger
Moser møtte selv Fred Kavli flere ganger. Først i forbindelse med etableringen av Kavliprisen og Kavliinstituttet for nevrovitenskap som nytt institutt ved NTNU i 2007, som Kavli finansierte store deler av. Senere møttes de i Molde og i Santa Barbara, California, der Kavli bodde til sin borgang i 2013.
Bilde
– Fred Kavli var begeistret for det vi jobbet med. Vårt forskningsmiljø fikk en boost av Kavlis donasjon, og var en viktig faktor for å få den internasjonale anerkjennelsen vi fikk for arbeidet vårt. Derfor er det ekstra ærefullt å få vervet som leder av Kavliprisens nevrovitenskap-komite, sier Edvard Moser.
De nye komitéene for Kavlipris-utdelingene 2026 og 2028 består av følgende medlemmer:
Kavlikomiteen for astrofysikk:
Bilde
Per Barth Lilje (leder), Universitetet i Oslo, Norge
Beatriz Barbuy, University of Sao Paolo, Brasil (ny)
Martha Haynes, Cornell University, USA
Thomas Henning, Max Planck Institute for Astronomy, Tyskland
Didier Queloz, University of Cambridge, Storbritannia (ny)
Kavlikomiteen for nanovitenskap:
Bilde
Mari-Ann Einarsrud (leder), NTNU, Norge
Lifeng Chi, Soochow University, Kina (ny)
Daniel Esteve, CEA, Frankrike
Chad Mirkin, Northwestern University, USA (ny)
Tanja Weil, Max Planck Institute for Polymer Research, Tyskland
Kavlikomiteen for nevrovitenskap:
Edvard Moser (leder), NTNU, Norge
Peter Dayan, Max Planck Institute for Biological Cybernetics, Tyskland (ny)
Mary E. Hatten, Rockefeller University, USA
Christine Petit, Institut Pasteur, Frankrike
Carla Shatz, Stanford University, USA (ny)
