Hvor og hvordan skal våre barn fødes?

Faglige argumenter har i lang tid favorisert fødsler på sentraliserte enheter med kort vei til operative fødsler og nyfødtavdelinger som raskt kan ta hånd om barnet hvis det er behov for det.  Risikotenking - et ensidig fokus hva som i verste fall kan hende - har satt dagsorden. Jordmorens kompetanse og rolle er i økende grad blitt forstått og oppjustert. I den senere tid har det vist seg at nøye selekterte hjemmefødsler med kompetent jordmorfaglig assistanse er trygt. Fødselsomsorgen kan vise til gode resultater målt i dødelighet og alvorlig skade, og lav andel keisersnitt. Likevel er det flere som føler seg dårlig ivaretatt med dagens fødetilbud. I dette møtet ønsker vi å rette søkelyset på noen av disse problemstillingene og samle trådene i den pågående offentlige debatten.

Innledninger ved 
Liv Cecilie V. Thomsen, overlege ved Medisinsk fødselsregister: Hvor, når og hvordan fødes norske barn?
Cecilie Sommerstad, jordmor og PhDstudent ved Vestre Viken: Fødsler borte - hjemme, hva er best?

Bilde

Liv Cecilie V. Thomsen er lege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hun arbeider ved FHI der hun er overlege og medisinskfaglig ansvarlig for Medisinsk fødselsregister og fungerende avdelingsdirektør for Avdeling for helseregisterforskning og - utvikling. Hun har arbeidet klinisk i mange år som gynekolog og fødselshjelper ved Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus før hun ble overlege ved FHI. Etter å ha fullført sin PhD som fokuserte på genetiske sammenhenger mellom preeklampsi og senere utvikling av hjerte- og karsykdom har hun i flere år arbeidet med forskningsprosjekter på to felt, gynekologiske kreftsykdommer og preeklampsi med et translasjonelt fokus. De siste årene har hun ledet det nordiske samarbeidet mellom de medisinske fødselsregistrene, og hun har tidligere vært samarbeidspartner i to EU-prosjekt og i flere nasjonale og internasjonale forskningssamarbeid. Hun vil legge frem tall fra Medisinsk fødselsregister for å belyse hvor, når og hvordan kvinner føder i Norge i dag og hvilke endringer vi ser over den siste tidsperioden.
 

Bilde

Cecilie Sommerstad er jordmor med over 25 års erfaring fra både spesialist- og kommunehelsetjenesten, privat praksis og med hjemmefødsler. Hun har et sterkt engasjement for kvinnehelse og helhetlig omsorg i svangerskap, fødsel og barseltid – med særlig fokus på trygghet, kontinuitet og valgfrihet for den fødende.
Cecilie er utdannet sykepleier og jordmor, har videreutdanning i sexologi og systemisk familieterapi, og har en mastergrad i jordmorfag. Hun har blant annet vært seksjonsleder ved føde-/barselavdelingen på Sykehuset Østfold Kalnes, seniorrådgiver i Helsedirektoratet og underviser ved jordmorutdanningen på OsloMet. I dag er hun ph.d.-kandidat ved Sykehuset i Drammen og OsloMet, der hun forsker på implementeringen av «Min Jordmor» – en modell for caseload-omsorg som gir kontinuitet i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Målet er å identifisere faktorer som fremmer eller hemmer innføringen av modellen, og å legge grunnlaget for en mulig nasjonal utrulling. I sitt innlegg: Fødsler borte eller hjemme – hva er best? Cecilie vil gjennomgå forskning og belyse hvordan hjemmefødsler – når de skjer under trygge og godt tilrettelagte rammer – kan være et like trygt alternativ som sykehusfødsel for lavrisikokvinner. Hun vil også snakke om prosjektet «Min Jordmor» som prøves ut i Drammen.

Bilde

Paneldiskusjon ledes av Ola Didrik Saugstad, professor i barnemedisin, Universitetet i Oslo. Han er medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppen for medisinske fag.

Paneldeltakere:
•  Ellen Blix, professor i jordmorfaget ved OsloMet.
•  Emma Haapaniemi, lege og debattant.
 • Aïda Leistad Thomassen, universitetslektor og leder av Barselopprøret.
•  Pål Øian, professor i fødselsmedisin ved UiT Norges Arktiske universitet.

Bilde

I 2014 ble Ellen Blix den første norske professor i jordmorfag. Hun utdannet seg til sykepleier i Hammerfest i 1980, til jordmor i Bergen i 1986 og har lang klinisk erfaring fra svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Siden 1980 har hun vært engasjert i internasjonalt solidaritetsarbeid i Kambodsja, Libanon og Palestina. Hun tok mastergrad i folkehelsevitenskap (MPH) i 2000 og doktorgrad i folkehelsevitenskap (DrPH) i 2006 ved Nordiska hälsovårdshögskolan Nordic School of Public Health) i Göteborg. Hun har vært ansatt ved OsloMet siden 2014, der hun underviser ved masterprogrammet i jordmorfag, og veileder master- og ph.d-kandidater. Forskningsfeltene hennes i dag er fosterovervåking, organisering av fødselsomsorgen, brukererfaringer og medikalisering. Hun har gjort flere studier om planlagte, assisterte hjemmefødsler, inkludert en helseøkonomisk analyse. Hun er en av forfatterne bak den eneste norske studien om uassisterte hjemmefødsler.

Bilde

Emma Haapaniemi er lege i spesialisering i pediatri, og leder en forskningsgruppe som utvikler genkorrigeringsteknikker for arvelige hematologiske og immunologiske sykdommer. Hennes vitenskapelige arbeid har ført til identifiseringen av flere nye primære immunsvikt og gitt viktige bidrag til forståelsen av genkorrigeringsbiologi. 

I dette panelet representerer hun imidlertid pasientenes stemme i forbindelse med risikosvangerskap og -fødsler. Emma opplevde alvorlig preeklampsi, fødsel og medisinsk svikt i 2020, etterfulgt av en bedre – men fortsatt komplisert – svangerskap og fødsel i 2023. Hun er også pasientambassadør for den internationelle organisasjonen EndPreeclampsia.
 

Bilde

Aïda Leistad Thomassen er leder i Barselopprøret. og er en av grunnleggerne av organisasjonen. Barselopprøret ble startet i 2021 og har siden etablert seg som en viktig aktør på feltet svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg. Barselopprøret jobber for bedre svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og for å fremme kvinners perspektiv. Thomassen deltar aktivt i det offentlige ordskiftet og jobber på ulike måter for å øke kunnskapsgrunnlaget om dagens situasjon og gode løsninger for fremtiden både blant beslutningstakere og folk flest. Thomassen har gjennom Barselopprøret tett kontakt med kvinner som har født, og har fått høre flere hundre fødselshistorier de siste årene. Thomassen er utdannet lingvist med studietid fra Bergen, Bordeaux og Oslo. Hun har siden 2015 jobbet som universitetslektor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Der underviser hun i norsk for internasjonale studenter. Hennes ekspertiseområde er norsk uttale i et andrespråksperspektiv, og hun har blant annet utviklet de digitale uttaleoppgavene til en anerkjent læreverksserie utgitt på Cappelen Damm. Thomassen er gift med en bergenser og har to barn som går i barnehagen.

Bilde

Pål Øian er professor emeritus og tidligere seksjonsoverlege ved Fødeavdelingen, universitetssykehuset i Nord-Norge og Universitetet i Tromsø. Han har også jobbet ved fødeavdelingene på Rikshospitalet, Ullevål sykehus og John Radcliffe hospital i Oxford. Han er spesialist i fødselshjelp og gynekologi. I alle år jobbet som aktiv kliniker i fødselshjelp. Han har publisert ca 300 artikler innen fødselshjelp, hvorav 203 registrert i Pubmed. Doktoravhandling: Pre-eclampsia. A study with particular reference to transcapillary fluid balance, sympathetic nervous tone, and activation of blood coagulation.  Veiledet 25 kandidater til Ph.D avhandling. Også publisert mange artikler om fødselsorganisering og lav-risikofødsler, og medvirket til offentlige utredninger som St.meld. nr, 12 – «En gledelig begivenhet, om en sammenhengende svangerskaps- fødsels- og barselomsorg» og «Et trygt fødetilbud, kvalitetskrav til fødeinstitusjoner» (Helsedirektoratet).  Har vært leder for Nasjonalt råd for fødselshjelp, oppnevnt av HOD. Pål Øian har vært sakkyndig lege i en rekke fødselssaker behandlet i Norsk pasientskadeerstatning, Statens helsetilsyn og domstolene.