Hvordan livet på jorden tok seg opp igjen etter katastrofen for 252 millioner år siden

Da døde over 90 prosent av alle arter i havet ut. Den svenske polarforskeren Adolf Nordenskiöld (1832-1901) fant de første fiskeøglefossilene på Svalbard i 1864. 150 år senere startet vi jakten på øgler i de samme fjellsidene. Lokalitetene er fulle av fossiler. Et av beinlagene var så rikt at vi istedenfor å samle enkeltfossiler bestemte oss for å ta med hele laget i poser, til sammen 800kg. Dette viste seg klokt. Her er alt fra mikrofossiler, haitenner, fiskeskjell, amfibieknokler og krypdyrknokler i tusenvis (faktisk mer enn 30.000 fossiler). Funnet krevde et år med sikting og vasking. Mer enn ti vitenskapelige artikler, seks mastergrader, en doktorgrad og en postdoc som har kommet ut av forskingen på beinlaget. Sist publikasjon i Science. Vi har i tillegg funnet den eldste fiskeøglen i verden. Funnene viser overgangen fra de spede økosystemene like etter utryddelsen, til de rike økosystemene i havet millioner av år senere. Ingen andre steder i verden viser denne utviklingen like godt.
 

Bilde

Jørn H. Hurum har som førsteamanuensis og senere professor ved Naturhistorisk museum i Oslo ledet årlige ekspedisjoner knyttet til utgraving av marine øgler på Svalbard. Siden 2014 har fokus vært på den tidlige delen av triasperioden for 252-237 millioner år siden og fiskeøglenes evolusjon. Hurum reddet det berømte fossilet Ida fra å ende på private hender. Han har vært faglig ansvarlig for ombyggingen av de geologiske utstillingene på Naturhistorisk museum (2011-2022). Det er laget fire internasjonale dokumentarer om forskningen hans, han har skrevet et tyvetalls barnebøker om fossiler, og holdt over 600 populærvitenskapelige foredrag. Han ble innvalgt som medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi i 2025.