Vi møter to av Akademiets nye medlemmer

Se direkte: 
 

Hva kan vi lære om naturens eksperimenter?
Autoimmun polyendokrinopati candidiasis ektodermal dystrofi (APECED), også kjent som autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS1), er en sjelden, monogent arvelig sykdom forårsaket av mutasjoner i Autoimmun Regulator (AIRE). Dette genet er avgjørende for utvikling og vedlikehold av immuntoleranse. Manglende funksjon av AIRE resulterer i ulike autoimmune sykdomsmanifestasjoner. APECED fungerer som et verdifullt "naturens eksperiment" fordi dets veldefinerte genetiske grunnlag og forutsigbare sykdomsprogresjon lar oss studere både normal immunologisk toleranse og hva som skjer når den brytes. Kunnskapen åpner opp for å utvikle nye behandlinger for både APECED og andre autoimmune sykdommer.

Hvordan har psykisk sykdom betydning for straffansvar? Sentrale utfordringer og forskningsbehov i grensesnittet mellom juss og psykiatri
Over hele verden særbehandles lovbrytere med psykiske lidelser i strafferetten. Denne gruppen kan anses som utilregnelige og dermed frifinnes for straff, selv om de har begått en ellers straffbar handling. Samtidig kan en frifinnelse på grunn av utilregnelighet danne grunnlag for at gjerningspersoner med psykiske lidelser underlegges tvungen psykisk behandling på ubestemt tid. Strafferettens særordninger for lovbrytere med psykiske lidelser er i dag gjenstand for sterk kritikk, blant annet fordi disse lovbryterne kan bli utsatt for menneskerettsbrudd og rettslig forskjellsbehandling. Et grunnleggende problem er hvordan jussen på dette feltet samhandler med psykiatrien, særlig gjennom sakkyndiges betydningsfulle rolle i straffesaker om utilregnelighet. Strafferettslig utilregnelighet og relaterte juridiske konstruksjoner om farlighet knyttes i økende grad til psykiatriske diagnoser og symptomer – men det er i stor grad uklart hvorfor og hvordan. Dette utgjør ikke bare et betydelig samfunns- og rettssikkerhetsproblem, men også en utfordring for forskningen. I denne forelesningen vil Linda Gröning diskutere de sentrale problemstillingene på feltet, og hvordan hun gjennom sin forskning ønsker å bidra til å løse dem.
 

Bilde

Eystein Sverre Husebye tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Bergen i 1985 og doktorgrad same sted i 1990. Parallelt med spesialistutdanning i endokrinologi og indremedisin, var han postdoktor ved Uppsala Universitet. Han returnerte til Bergen i 1996 har vært professor ved Universitet i Bergen siden 2000. Husebye har bygget opp et internasjonalt anerkjent forskningsmiljø innen binyresykdommer. Han har ledet store internasjonale forskningsprosjekter og vært gjesteprofessor ved The Weizmann Institute of Science, Harvard Medical School og Karolinska Institutet. Husebye har publisert mer enn 260 vitenskapelige artikler, blant annet i Nature, NEJM og The Lancet. I 2014 ble han utnevnt til hedersdoktor ved Uppsala Universitet.

Bilde

Linda Gröning er professor ved det juridiske fakultetet i Bergen, og er også ansatt som forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, retts- og fengselspsykiatri (SIFER vest), Haukeland Universitetssykehus. Gröning ble Juris Dr. i Lund i 2008, og har siden da konsentrert sin forskning omkring spørsmål om straffansvar og straff, og særlig strafferettslig utilregnelighet» Hun har publisert mange artikler og bøker i nasjonale og internasjonale fora, og har vunnet akademiske priser for flere av dem. Gröning var medlem av lovutvalget som ble oppnevnt i kjølvannet av 22. juli-rettssaken med mandat til å gjennomgå straffelovens regler om utilregnelighet og bruken av rettspsykiatrisk sakkyndige. Hun har siden 2019 ledet Straffelovrådet - det permanente ekspertutvalget for utredning av strafferettsreformer i Norge. Gröning leder forskergruppen «Criminal Justice & Mental Health» som omfatter flere forskningsprosjekter finansierte av Norges forskningsråd. Disse handler om hvordan strafferetten kobler strafferettslig utilregnelighet til medisinske forståelser av psykiske lidelser samt om vurderinger av strafferettslig utilregnelighet og voldsrisiko for barn som er over den kriminelle lavalder. I 2025 fikk hun som første jurist i Norge ERC Consolidator Grant for å utforske strafferettens forståelse og håndtering av psykisk sykdom.