Bilde
Akademimøte
Om Skogen
Åpent
Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78
Praktisk informasjon
Møtet er åpent for publikum og blir strømmet. Du finner strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
MINNETALER
Møtet åpner med at Ole A. Andreassen holder minnetale over Einar Kringlen og Kalle Moene holder minnetale over Aanund Hylland.
Foredrag ved Anne Sverdrup-Thygeson, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Skogen er myldrende og magisk - like rik på biologisk liv som på kulturell betydning. Skog er 25 000 arter i fri dressur, sopp og småkryp, mose og lav, samspill og konkurranse, brutalitet og skjønnhet. Skog handler også om oss mennesker. For skogen løper som en grønn renningstråd gjennom hele vår historie. Skogen bygget Norge. Skog gir oss identitet, og er utgangspunktet for både ærefrykt og økosorg. I skogen møter vi oss selv.
Praktisk informasjon
Møtet er åpent for publikum og blir strømmet. Du finner strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
Jeg vil ta dere med gjennom skogens tid og rom, og jeg begynner med en flora. Et av Skandinavias aller fremste botaniske verk – trykket i 1803, med hundrevis av håndkolorerte kobberstikk og tilhørende beskrivelser. Jeg arvet den nylig, via flere slektsledd, fra min tippoldefar. Fredrik August Dahl ble hentet til Ås da det norske Stortinget i 1854 vedtok å opprette en høyere utdanning i landbruk. Fire år senere ble han ansatt som den aller første direktør for «Den høiere Landbrugsskole paa Aas», som i dag er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, min arbeidsplass.
Jeg har jobbet i tretti år med skog og det fascinerende livet der. Det er lenge målt i mennesketid, kort mot levetiden til en eik. Tippoldefars flora satte tankene mine i spinn, for hva er endret og hva er likt, mellom hans tid og min? Både der ute under trekronene, og i vårt natursyn?
Hver tid har sine tanker om hvordan menneskene best skal bruke skogen. Leve med skogen. Og hver tid tenker at de har rett. At akkurat deres perspektiv er det eneste riktige. Så kommer ny kunnskap til. Nye tanker bryter fram, engasjement oppstår, og holdninger endres. Ofte med betydelig motvilje blant dem som tjener på at alt fortsetter som før.
I Norge har vi hentet ressurser fra skogen i tusenvis av år, og fortsatt er skogbruk en viktig næring. En næring med en omfattende påvirkning på økosystemet og artene som lever der, og på skogens andre naturgoder. Den økologiske tilstanden i norske skoger er betydelig dårligere enn tilstanden i intakt naturskog. Vi er i ferd med å omforme mye av skogen vår, fra et velfungerende økosystem, til et produksjonslandskap for tømmer.
Samtidig er skog så mye mer enn tømmer. Gjennom min forskning og formidling ønsker jeg å bidra til en bredere fortelling om skog. En fortelling der skogbruk bare er ett perspektiv blant mange. For skogen skal også bevares som hjem for artsmangfold og truete arter, som karbonlager og som et sted for fascinasjon, inspirasjon og rike naturopplevelser.
Jo større press vi legger på skogarealene, desto viktigere blir det at mange, helst alle, har kunnskap om hvordan det står til i skogen og om de valgene vi gjør der. Bare slik kan vi få en bred og demokratisk debatt om hvordan vi skal leve med skogen, i vår tid.
Anne Sverdrup-Thygeson
Anne Sverdrup-Thygeson er professor i bevaringsbiologi ved Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.
Der forsker, underviser og formidler hun rundt tema som artsmangfold, naturgoder, skog og naturkrise. Hun er opptatt av forskningsformidling og har skrevet seks sakprosabøker, for voksne og for barn, som er oversatt til mer enn 25 språk.
Mye av forskningen hennes handler om hvordan vi påvirker skogens artsmangfold og dermed også de økosystemtjenestene skogen gir oss. Særlig er hun opptatt av det anonyme artsmangfoldet, som insekter og sopp – arter vi sjelden ser og ikke tenker over, men som likevel er avgjørende viktig for prosesser i naturen og dermed for oss mennesker.
Hun er for tiden aktiv i flere forskningsprosjekter, blant annet EcoForest, BioDiveAbove, Kart over naturskog, Nasjonal insektsovervåking (NINA) og Nasjonal eikeovervåking (NINA).
