Nyheter

Nyhetsarkiv

Akademiforelesning i humaniora og samfunnsfag

Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.

Fem forskningsjournalister fra fire kontinenter får reisestipendene som er satt opp i forbindelse med årets Kavlipris-arrangementer i september i Oslo og Trondheim. De er utvalgt blant 48 søkere fra 29 land. Vinnerne er: Angela Posadas Swafford -- Colombia, Ling Xin -- Kina, Iván Carillo -- Mexico, Sibusiso Biyela -- Sør-Afrika og Simon Pleasant -- Australia\Japan. Vinnerne ble annonsert på AAAS-konferansen i Austin, Texas av Rosalind Reid fra World Federation of Science Journalists (WFSJ). Marina Tofting, Akademiets kommunikasjonssjef, gratulerte vinnerne og ønsket dem velkomne til Kavlipris-uka 1. - 6. september.

Åpent møte 13. februar klokken 18:00

Blå vekst er et relativt nytt begrep som viser til økonomisk vekst basert på marine ressurser som skal forhindre forringelse, overforbruk og forurensning av marine miljøer. I dag er det høye forventninger om at Arktis skal bidra til økonomisk vekst. Hvordan kan fangst av fisk i nord bidra til blå vekst? Og hvordan er samspillet mellom økologi, evolusjon og økonomi ved fangst av fisk? På møtet deltar Anna Maria Eikeset, forsker ved CEES, UiO og Wiebren Boonstra, associate professor ved Stockholm Resilience Centre.

Åpent akademimøte 15. februar

" alt="Foto: UiO" />Foto: UiO

Skal politikk virke effektivt, bør den være kunnskapsbasert. Ideen om kunnskapsbasert politikk gir imidlertid ekspertene betydelig politisk makt. Professor Cahtrine Holst ved Universitetet i Oslo holder foredrag om ulike vilkår for en kunnskapsbasert politikk sett i lys av et kontroverser som hvem ekspertene er, hva de egentlig kan vite noe om, samt hvor uhildet disse vurderingene kan være. I tillegg vil hun fortelle om en pågående studie på temaet.

Opptak av foredrag

Flere av foredragene fra symposiet som ble avholdt på Det Norske Videnskaps-Akademi i fjor er nå tilgjengelige. På møtet var blant annet den profilerte forskeren Roger Pielke, jr., professor ved University of Colorado, U.S.A. 

Norsk polarforskning har nylig blitt evaluert, og Norge utfordres til å heve ambisjonsnivået. Det nye isgående forskningsfartøyet «Kronprins Haakon» skal bidra til å styrke Norges posisjon som ledende nasjon på polarforskning, og samtidig åpne for et bredere internasjonalt samarbeid. På «The International Polar Ocean Day», 31. januar, belyser foredragsholdere nye muligheter for forskning, politikk og internasjonalt samarbeid. 

Kristendom og hekseri i Stillehavet: En analyse av moderne demoner og kristen nasjonsbygging i Vanuatu

Professorene Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio ved Universitetet i Bergen ble i 2017 tildelt Fylkesakerprisen for sin forskning innen sosialantropologien. 1. februar holder de prisforelesningen Kristendom og hekseri i Stillehavet: En analyse av moderne demoner og kristen nasjonsbygging i Vanuatu.  

Hvor mange internasjonale forskere tåler Norge?

På årets første akademimøte tar Akademiet debatten om internasjonalisering ved norske universiteter. Vi ønsker å belyse diskusjonen som startet i forbindelse med revisjon av Langstidsmeldingen i vår. Siden har temaet blitt diskutert i Aftenposten, Klassekampen, Uniforum og andre steder.

Jeg vil gjerne ønske alle Akademiets medlemmer og ansatte en riktig god jul og takke for oppslutning og samarbeid gjennom året som ligger bak oss. Vi har hatt uvanlig mange arrangementer i huset, noen av de største i samarbeid med andre. Vi har også utfoldet en større aktivitet internasjonalt enn noen gang før, både gjennom vårt aktive medlemskap i internasjonale organisasjoner og diverse arrangementer verden rundt i tilknytning til Abel- og Kavliprisen. Stor honnør til administrasjonen for innsatsen!

Fred Kavli ble begravet fra Sira kirke i barndomsbygda Eresfjord i Romsdal 19. desember. Han døde i sitt hjem i Santa Barbara i California 21. november, 86 år gammel. Det var sogneprest Ragnhild Lakang Nordmark Due som forrettet under begravelsen. Det var taler ved Rolf J. Hurlen, ordfører i Nesset kommune, og ved Kirsti Strøm Bull, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi der Fred Kavli var æresmedlem. Sira kirke er en åttekantet trekirke fra 1869 med 300 sitteplasser.  Det var kranser fra Kongen, Regjerningen, Det Norske Videnskaps-Akademi, Kavliinstituttet i Trondheim og fra familie og venner.

Dokumentarprogrammet «Gavmild milliardær» om oppfinneren, forretningsmannen og filantropen Fred Kavli sendes på nytt på NRK2 onsdag 18. desember kl. 21.30. TV-dokumentaren som er laget av Stig Andersen, følger Fred Kavli fra hjembygda Eresfjord i Romsdal til NTNU i Trondheim der han tok sin sivilingeniørutdanning og i 2008 ble utnevnt til æresdoktor. I 1956 emigrerte han til USA der han ble multimilliardær på sensorer til bil-, fly- og romfartsindustien. I 2005 tok Fred Kavli initiativet til å opprette Kavliprisen i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som første gang ble utdelt i 2008.

Det Norske Videnskaps-Akademi og Etisk råd for forsvarssektoren arrangerte 9. desember et møte om «Forsvarets grenser - Rollefordeling mellom politi og forsvar ved intern beredskap» med terrorangrepene i Oslo sentrum og på Utøya 22. juli som bakteppe. Kontreadmiral Louise Dedichen fra Forsvarets høgskole og forsker Ragnar Auglend fra Universitetet i Bergen holdt innledningsforedragene.

Det sjette Norges Bank-seminaret ble holdt på Det Norske Videnskaps-Akademi 12. november. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad (bildet) holdt foredraget «Om institusjoner - Grunnlaget for tillit og troverdighet». Andre innledere var administrerende direktør Tom Remlov, Den Norske Opera & Ballett og høyesterettsdommer Aage Thor Falkanger, Norges Høyesterett.

Hundesleden til polarforsker og oppdagelsesreisende Carsten Borchgrevink (1864 - 1934) som ble brukt på historiens første overvintringsekspedisjon til Antarktis i 1898-99, har fått et nytt hjem ved Universitetet i Tromsø. Det var Per Aagaard, leder for «Stiftelsen Tømte Gård» som overrakte sleden til Arnoldus Schytte Blix ved Avdeling for Arktisk Biologi ved UiT 5. desember. Etter restaurering vil sleden bli stilt ut sammen med blant annet den originale kajakken som Fridtjof Nansen benyttet på en av sine ekspedisjoner.