Nyheter

Nyhetsarkiv

Det Norske Videnskaps-Akademis Lærerpris for 2017 går til Terje Pedersen, Linn-Merethe Kibsgård Godfrey og Anne-Marit Selstø Rathke ved Rothaugen skole i Bergen.

22. april organiseres det "March for Science" i Norge og i mange andre land. Motto for arrangementene er "Science not Silence".  Formålet er å vise forskningens rolle i samfunnet og  hvor viktig kvalitetssikret kunnskap er for utforming av politikk. Det Norske Videnskaps-Akademi  (DNVA) støtter denne manifestasjonen for uavhengig forskning og uredd forskningskommunikasjon.

Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning er tildelt Trond Helge Torsvik ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo.  Han får prisen for fremragende forskning innen geofysikk. Nansens belønning for yngre forskere er tildelt Dr. Jannike Solsvik ved NTNU for fremragende forskning innen væskedynamikk.

Forskningsrådet gir ti forskningsmiljøer status som Senter for fremragende forskning (SFF). Sentrene får til sammen 1,5 milliarder kroner de neste ti år for å drive forskning på internasjonalt toppnivå. Flere av Akademiets medlemmer er senterledere.

Innvaget for 2017 ble formelt godkjent på medlemsmøtet i Akademiet 9. mars. I den matematisk-naturvitenskapelige klasse ble 14 nye medlemmer innvalgt, mens Den historisk-filosofiske klasse fikk 17 nye medlemmer. 

Tirsdag 21. mars kl. 12.00 går preses Ole M. Sejersted (bildet) på  talerstolen i Det Norske Videnskaps-Akademi for å kunngjøre hvem som tildeles årets Abelpris, den femtende i rekken. Sendingen kan du se direkte her.
Styret i Akademiet baserer sin avgjørelse på innstillingen fra den internasjonale Abelkomiteen. Komitéleder John Rognes vil begrunne tildelingen. Deretter vil den verdenskjente matematikeren Terrence Tao, som tidligere også har vært medlem av Abelkomiteen, gi en populærvitenskapelig presentasjon av prisvinnerens arbeid. Deretter vil vi prøve å få prisvinneren i tale.

Styret i Det Norske Videnskaps-Akademi vedtok på sitt styremøte 28. februar 2017 å tildele Fylkesakerprisen til Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio ved Universitetet i Bergen. De mottar prisen " for sin forskning innen sosialantropologien."

En språklig tidsreise til Afghanistan for 1000 år siden

Nicholas Sims-Williams, professor i iransk og sentralasiatiske studier ved University of London, School of Oriental and African Studies, holder Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag på Det Norske Videnskaps-Akademi 7. mars. Han skal snakke om hvordan man kan tyde skrifter skrevet på Bactrian, et språk som ble brukt i Afghanistan for over tusen år siden.

Det er med sorg at Akademiet har mottatt meldingen om at vårt medlem fysikeren Mildred S. Dresselhaus er død 86 år gammel. Dresselhaus fikk Kavliprisen i 2012 i nanovitenskap.

Den norrøne litteraturen er viktig for den nordiske og norske kulturarven. Den er en meget rik historisk kilde, den har spilt en stor rolle i norsk nasjonsbygging, og er fremdeles meget leseverdig som god litteratur.  Miljøene rundt nettstedet Bibliotheca Polyglotta har derfor tatt ansvaret for å lage en nettutgave av denne litteraturen på det norrøne originalspråket og med oversettelser til norsk og engelsk. 23. februar presenteres pilotprosjektet på Vitenskapsakademiet.

Livmorstransplantasjon er en ny innovasjon innen transplantasjonsmedisin som fører med seg en rekke etiske problemstillinger. Risikofaktorene for mottagerne er mange, fra inngrep til fødsel. Livmorstransplantasjon er heller ikke et livreddende inngrep. Førsteamanuensis i filosofi Anna Smajdor tar utgangspunkt i dette 16. februar, og ser på hvor vidt graviditet og fødsel bør sees på som et medisinsk problem. I forlengelsen av dette vil hun også utforske en potensiell og kontroversiell løsning, nemlig å bruke hjernedøde kvinner som surrogatmødre.

Aldri før har forskerne vært sikrere på at mennesker påvirker klimaet. Om handling uteblir kan konsekvensene bli svært omfattende. Samtidig står motkreftene til en slik erkjennelse sterkt. Arne Johan Vetlesen og Per Espen Stoknes belyser temaet fra ulike sider, også filosofisk og psykologisk på Vitenskapsakademiet 30. januar.

18. januar arrangerer Videnskaps-akademiet et møte som tar for seg hvordan etiske og juridiske vurderinger endres i møtet med ny banebrytende bioteknologi, i dette tilfellet CRISPR-Cas9 teknologien. Emmanuelle Charpentier, en av oppdagerne av denne teknologien, holder foredrag sammen med Ragnhild Eskeland og Olav Gjelsvik. Teknologien gir muligheter for å editere genomer på et presist nivå som aldri har vært mulig før, uten å legge til fremmed genetisk materiale.

Hvordan implementerer vi beslutninger i en usikker verden? Hvordan får vi systemet til å oppføre seg som ønsket på tross av ukjente forstyrrelser og hvordan kombinerer vi optimalitet med robusthet, enkelthet og rask respons? Sigurd Skogestad ved NTNU holder foredrag om dette på årets første ordinære torsdagsmøte 19. januar.

Jakob Lothe (bildet), som leder Akademiets menneskerettighetskomité, har deltatt på det tolvte "Biennial Meeting of the International Human Rights Network of Academies and Scholarly Societies" som ble holdt i Panama 3. - 8. oktober.