Sammendrag

Jubileumssymposiet går over to dager, der første dag har to hovedbolker og andre dag tre.

Torsdag 8. februar

Nasjon, rase og minoritet i Norge: den historiske dimensjonen

I denne bolken er det fem foredrag:

Professor Knut Kjeldstadli:
Hvem er «vi»? Skiftende bilder av det norske og det fremmede

Ifølge ett syn er ”nasjonen” en konstruksjon fra 1800-tallet. Men sjøl om en elite av akademikere og politikere var aktive i nasjonsbyggingen, taler flere grunner for at konstruktivismen er en utilstrekkelig forståelse: klare historiske referanser til ”det norske”, behovet for elementer som en nasjon kunne konstrueres av og det forholdet at konstruksjonen ble akseptert i samtida. Men ”det nasjonale” er ikke derfor stabilt og enhetlig. Det kan snarere ses som et sett av muligheter, der skiftende relasjoner avgjør hva som aktualiseres.

Hvem vi er, blir med andre ord bestemt av skiftende de eller andre, både indre minoriteter, nykommere i landet og omverdenen. Slik sett kan et fellesskap, et vi forstås samtidig som en eksklusjon av andre. Men trolig finnes også en annen vei til vi-identitet – en vei der flere jeg erkjenner å ha gjensidig behov for andre innsats og hjelp. Innlegget vil risse opp ulike bilder av hva det norske har vært, og avrunde med en diskusjon om det er ønskelig og mulig med et nytt begrep om nasjon og nasjonalstat.

Stipendiat Jon Kyllingstad:
Rase, nasjon og kultur. Raseantropologi og kulturforskning i Norge ca. 1900-1940

Innlegget tar for seg ulike ideer om "raser" og raseforhold som hadde aksept som ”vitenskapelige” innenfor disiplinen fysisk antropologi. Forholdet mellom vitenskapelige begreper om ”rase”, ”kultur” og ”folk” vil bli drøftet med utgangspunkt i relasjonen mellom den biologiske disiplinen fysisk antropologi og ulike grener av humaniora. Hvordan og i hvilken grad fungerte fysisk antropologi som en hjelpevitenskap for vitenskaper som hadde "kultur" som sitt forskningsobjekt, og som gjerne i større eller mindre grad var involvert i en eller annen form for kulturell nasjonsbygging: Arkeologi, folkloristikk, lingvistikk, filologi, historie? I hvilken grad og på hvilken måte dannet ulike naturvitenskapelige og "folkelige" raseideer premisser for forståelsen av etnisitet og kulturutvikling innenfor disse humanistiske disiplinene? Drøftingen tar utgangspunkt i mellomkrigstidas rasebiologisk og kulturhistoriske forskning på samer og nordmenn.

Professor Olaf Aagedal:
Forestillinger om nasjonen

Foredraget tek utgangspunkt i definisjonen av nasjon som eit forestilt fellesskap (Anderson). Desse forestillingane representerer vårt kollektive sjølvbilete, eller det vi ofte omtaler som nasjonal identitet. Forestillingar om nasjonen er ofte vanskelege å identifisere og analysere fordi dei er latente og implisitte. Dei tilhøyrer det vi tenkjer og reagerer ut frå og ikkje det vi snakkar om. Dei er kjenslelada og utrykker seg oftast gjennom symbol og ritual. Dei blir tidleg innlært i familien og i skolen, gjennom det som kan kallast nasjonalisering av kjenslelivet. Dei tilhøyrer det vi tar for gitt og blir først sett ord på når det skjer noko som aktualiserer eller utfordrar desse grunnleggande førestillingane.

Desse særtrekka tyder at tradisjonelle surveyer om syn på nasjonen har avgrensa verdi. Dei må supplerast eller erstattast med til dømes casestudier av hendingar som aktualiserer latente forestillingar om nasjonen (til dømes jubile, kulturelle konfliktar mellom etnisk majoritet og minoritetar osv).

Forestillingar om nasjonen inngår i nasjonale myter, det vil seie dei forteljingane som ein kultur brukar for å forstå ulike sider ved røyndomen. Ein mytologisk form som ser ut til å gå igjen i mange nasjonar, er det som er blitt kalla restaurasjonsmytar (Restaurasjonsmytar er myter om korleis eit nasjonalt fellesskap blir danna, blømer i ein gullalder, går inn i ein forfallsperiode for så å bli restaurert og oppstå til nytt liv (Hutchinson). Foredraget vil drøfte forestillingar om Noreg i forhold til ulike versjonar av denne myten:

• den Olsok-norske myten
• den 17.mai-norsk myten
• den postkoloniale myten

Foredraget vil også drøfte forholdet mellom nasjonal identitet og symbolske og rituelle uttrykksformer; og korleis etablerte forestillingar om nasjonen kan bli utfordra og endra ved migrasjon.

Professor Einar Niemi:
Urfolk og nasjonale minoriteter i Norge: kategorisering og minoritetspolitikk

”Urfolk” har i etterkrigstida gradvis opplevd et folkerettslig gjennombrudd, internasjonalt så vel som nasjonalt. ILO-konvensjoner om urfolk, den siste i 1989, som for øvrig Norge har ratifisert, har ikke minst bidratt til å fokusere på urfolks rettigheter, støttet av den internasjonale urfolksorganisasjonen, WICP, og etter hvert av FN-systemet. Historisk har samene i Norge i sine tradisjonelle bosettingsområder blitt oppfattet som urfolk (”de opprinnelige”, ”de eldste” osv.), men det var først på 1980-tallet at urfolksbegrepet opplevde et gjennomslag i rettstenkningen her i landet, der selve begrepet ble en drivfjær i omleggingen av den gamle politikken overfor samene, fra assimilasjon via en liberal ad hoc-policy til multikulturalisme. Etableringen av Sametinget i 1989 var en klar markering av den nye politikken. I praksis fikk man dermed i Norge en hierarkisering av minoritetspolitikken: Statens politikk overfor samene var nå avklart, mens politikken overfor andre aktuelle etniske grupper fortsatt var ambivalent, til dels også fraværende. ”Innvandrere” ble faktisk i ikke liten grad brukt som samlekategori om alle disse øvrige gruppene.

I 1995 vedtok Europarådet den første konvensjon ”til beskyttelse av nasjonale minoriteter”, som Norge ratifiserte i 1999. Under prosessen fram til ratifisering ble det vedtatt at fem grupper i Norge kunne defineres som nasjonale minoriteter, nemlig jødene, kvenene, taterne, skogfinnene og sigøynerne. Dermed hadde Norge så å si over natta fått et treleddet minoritetspolitisk hierarki, med urfolk på topp, fulgt av de nasjonale minoritetene, mens innvandrerkategorien nå var reservert for de ”egentlige” innvandrere.

Foredraget skal se nærmere på den historiske bakgrunn for den minoritetspolitiske kategoriseringen og omstendighetene omkring endringene i politikken helt mot slutten av det tjuende århundre. Særlig oppmerksomhet vil bli rettet mot kategoriers og begrepers legitimerende og begrunnende rolle politisk.

Professor Asle Høgmo:
Samisk fellesskap og identitet

Et folks identitet kan forstås som en fortelling om en gruppe mennesker som definerer seg selv som et stort vi, et stort fellesskap. Noen vil betegne denne fortellingen som et stort tenkt eller forestilt lokalsamfunn. I samisk sammenheng vil det være naturlig å tale om en forestilt siida. Identifisering av samisk tilhørighet har tradisjonelt også dreid seg om å påvise og opprettholde slektskap. I den sammenheng kan det også gi mening å snakke om det samiske folket som et stort forestilt slektskap. Denne fortellingen kan ha mange aspekter ved seg som:

• hvem er vi?
• hvor kommer vi fra og hvor befinner vi oss nå?
• hvor lenge har vi eksistert og hvor går vi hen?
• hvilke fortellinger lager andre om oss, og hvordan korresponderer de med våre egne fortellinger.

Jeg vil gjennom foredraget forsøke å belyse slike spørsmålsstillinger fra ulike faglige ståsteder.

Torsdag 8. februar

Innvandrere i velferdsstat, på arbeidsmarked og under utdanning

Forskningsleder Grete Brochmann:
Velferdsstaten og innvandrerne – et urolig forhold

Foredraget vil skissere sammenhengen mellom den norsk/nordisk velferdsstatsmodellen og politikkutvikling overfor den “nye innvandring” etter 60-tallet. Hvilke premisser har blitt lagt gjennom selve velferdsstatsmodellen, og hvilke dilemmaer forfølger stadig feltet? Er det naturlig å snakke om en nordisk eller skandinavisk tilnærming til flerkulturell innvandring, og i tilfellet hva skiller en slik tilnærming fra andre innvandringspolitiske modeller? Er innvandring i dag en trussel eller en redning for velferdsstaten?

Professor Eskil Wadensjø:
Integration eller segretation? Innvandrarna och de nordiska arbetsmarknaderna

De nordiska länderna har alla blivit invandringsländer. Sverige blev ett invandringsland redan under 1940-talet, Danmark och Norge under slutet av 1960-talet och Finland och Island under det senaste decenniet. Jag ska här behandla integrationen på arbetsmarknaden av invandrare i de tre nordiska länder som har haft erfarenhet av invandring under längst tid, nämligen Danmark, Norge och Sverige. I den inledande fasen var invandrarna arbetskraftsinvandrare och kom oftast direkt till arbete. Sysselsättningen var mycket hög bland invandrarna. Under 1970-talet infördes olika restriktioner för invandringen och antalet arbetskraftsinvandrare som kom sjönk drastiskt. I stället startade en efter hand allt mer omfattande flyktinginvandring och också en omfattande invandring av anhöriga till flyktingar och tidigare arbetskraftsinvandrare. Dessa grupper har haft betydligt svårare på arbetsmarknaden. Även andra generationens invandrare har haft svårigheter att etablera sig på arbetsmarknaden. Också en del av dem som kom som arbetskraftsinvandrare har haft svårt att hålla sig kvar på arbetsmarknaden. I denna presentation jämför jag situationen för invandrarna i de tre länderna, främst dem som kommer från icke-västliga länder, vad gäller dels sysselsättning, dels villkoren (bland annat löner) i de arbeten som de invandrare som är sysselsatta har. Det visar sig att skillnaderna i sysselsättning är de mest markanta. Orsakerna till dessa skillnader kan dels finnas i utbudssidan (utbildning, kunskaper i invandringslandets språk mm) eller i utbudssidan (bland annat diskriminering). I presentationen diskuteras vilket stöd det finns för de olika hypoteserna och också om vilka typer av åtgärder det finns som kan påverka invandrarnas situation.

Forsker Liv Anne Støren:
Ungdom med innvandrerbakgrunn under utdanning og i arbeid – fra elendighetsbeskrivelse til suksesshistorier?

De siste ti – femten årene har antallet barn og ungdom med innvandrerbakgrunn økt mye i Norge. Samtidig har det vært en økende oppmerksomhet mot hvordan unge som tilhører etniske minoritetsgrupper, klarer seg i skolen og i overgangen til arbeid. Forskningsrapporter har vist til et prestasjonsgap i skolen mellom ungdom med innvandrerbakgrunn og etnisk norske. I tillegg tyder mye på at det forekommer forskjellsbehandling når de unge går ut i arbeidslivet. Nyere forskning har imidlertid også vist at svært mange unge med etnisk minoritetsbakgrunn klarer seg meget bra i utdanningssystemet. Ungdom med innvandrerbakgrunn som er født i Norge, synes å delta i høyere utdanning i minst like stor grad som etnisk norsk ungdom. Bildet er sammensatt, og det er store variasjoner innad i gruppen, noe som skal belyses nærmere i dette foredraget.

Et annet spørsmål er: Får de unge fullt utbytte av sine utdanningsbestrebelser? Går vi fra elendighetsbeskrivelser til mer suksessrike historier også på dette området? Får de for eksempel læreplass på like fot med etnisk norsk ungdom? Er overgangen til arbeid etter videregående eller etter fullført høyere utdanning vanskeligere for minoritetsungdom enn for etnisk norsk ungdom?

Fredag 9. februar

Living together in complex societies (denne bolken går på engelsk)

Professor Ewa Morawska:
Assimilation and Citizenship in Liberal Nation-States

The lecture will begin by redefining the concept of assimilation, once understood as the progressive disappearance of immigrants' home country traditions and lifestyles replaced by mainstream cultural habits and orientations of the host society, so that it reflects, on the one hand, the diversification of contemporary immigrant populations in terms of class and cultural capital, and, on the other hand, the shift from exclusionary nativism to pluralism as the official ideology and practice of receiver states. Next, different kinds of contemporary immigrants assimilation trajectories and their main contributing factors at the macro-structural, local (especially in-group), and individual levels will be identified. The last part of the lecture will focus on the coexistence – negated by some scholars in the field who see the two processes as alternative – of immigrants' assimilation to the host society and their transnational engagements in their home country or region. Different forms of this coexistence will be empirically illustrated and their main contributing factors identified.

Professor Thomas Hylland Eriksen:
Cultural complexity: Solidarity and diversity in Western Europe

The lecture discusses the relationship between social and cultural dimensions of exclusion and inclusion, in the context of contemporary social and cultural complexity. Although the argument is meant to have a wide relevance, the implicit (and occasional explicit) empirical horizon is that of contemporary Western Europe viewed as ethnically and culturally diverse nation-states. First it is showed how ethnic/religious variation is only one of several possible dimensions of exclusion and inclusion (age, gender and educational level are other important criteria). It is then argued that debates about "integration" rarely include other groups than ethnic minorities, a fact that may lead to a skewed analysis and biased policies. An underlying question, i.e. what kind of diversity is compatible with solidarity at the societal level, can accordingly be raised not only in relation to ethnic/religious minorities but also in relation to other kinds of groups. The lecture thus ends where it begins, by asking about the foundations for social (and cultural) solidarity in contemporary Western European societies.

Forsker Tordis Borchgrevink:
A Multicultural Dilemma: Freedom of Religion vs. Women’s Civil Rights

The presentation will discuss some of the problems emerging at the interface between freedom of belief and current notions of democracy, liberalism and tolerance.

On the one hand, freedom of religion implies non-interference from the outside in theological doctrine and, in general terms, a multicultural democracy is obliged to protect its minorities from majority domination and -discrimination. This protection is crucial and lies at the heart of contemporary notions of a decent society. On the other hand, however, a prerequisite for democracy is equality before the law, and notably, individual citizenship rights independent of gender. The question is: what is a suitable approach in cases where religious communities discriminate against its own female members in the name of theology? That is, when sacred texts deprive women of civil rights granted by the state of which they are also members? The problem seems to be that both intervention and non-intervention on behalf of women’s individual rights seem to undermine the very premises that a liberal democracy is obliged to defend. Moreover, how to deal with the challenge surfacing from women’s claim to freedom of religious expression on behalf of a faith that presumably limits their access to full citizenship rights? The hijab debate highlights this puzzle and rises, among several pertinent issues, the question whether it is commendable to protect women from their own faith.

Fredag 9. februar

Rettigheter i flerkulturelle samfunn

Dr. Jur. Vigdis Vevstad:
Utviklingen i Europa på flyktning- og asylrettsområdet

Migrasjon og flyktninginnvandring til Europa er et av de mest brennende temaer i vår tid. EU er i ferd med å utvikle et felles europeisk flyktning- og asylsystem. EU er også en viktig premissleverandør utenfor eget område. Norge er i høy grad påvirket både på bakgrunn av formaliserte samarbeidsavtaler og på bakgrunn av geografisk og kulturelt europeisk fellesskap.

Titusener av mennesker har hittil i år reist fra Afrika over Middelhavet med håp om å nå europeiske kyster. Ombord befinner det seg både flyktninger og potensielle arbeidsmigranter (såkalt ”mixed flows”). Det er Norges Schengen grense i sør det handler om. Norge har et ansvar overfor sine samarbeidspartnere i EU om å delta aktivt i grensekontrollarbeidet. Norge har samtidig påtatt seg et internasjonalt ansvar å sørge for at flyktninger og asylsøkere gis rettsbeskyttelse. Balansegangen mellom menneskerettighetene og flyktningrettslige prinsipper på den ene side og grensekontrollansvaret på den annen, er vanskelig. Internasjonalt samarbeid er påkrevd.

Foredraget handler om jusen og politikken i dagens Europa, og Norges rolle i forhold til dette samtidig som utviklingen vurderes ut fra universelle prinsipper og FNs Høykommissær for flyktningers beskyttelsesmandat.

Førsteamanuensis Haci Akman:
Statløse folkegruppers overlevelsesstrategier i diaspora

Presentasjonen tar utgangspunkt i statløse folkegruppers overlevelsesstrategier i diaspora; hvordan de gjør bruk av muligheter som diaspora representerer. Med statløs menes her de atskilte segmenter av en nasjon som ikke har vært i stand til å etablere sin egen uavhengige stat. Hvordan et folk blir bundet sammen er kontekstavhengig og variabelt. For statsløse folkegrupper i diaspora representerer hjemlandet et sted man ofte ikke kan vende tilbake til. I diaspora vil forestillingen om et hjem ofte være et mytisk sted som en knytter fantasier og lengsler til. Disse gis få ulike kulturelle uttrykk. Intensjonen er å belyse hvordan spredningen av statsløse folkegrupper, og mangelen på en statlig territoriell tilknytning, gjør det vanskelig å skape en kontinuerlig dialog når det gjelder spørsmål som omhandler kulturarv, kulturelle monumenter og konservering.

Fredag 9. februar

Den menneskelige stemmen

Forfatteren Michael Konupek leser

Docent Satu Gröndahl:
Att skriva om Halim på Halims språk: De nye litteraturerna i Norden