Bilde
Akademiets hus
Fra Astrups villa til Akademiets hus
Vitenskapsakademiets hus ble bygget av arbeidsminister Hans Rasmus Astrup og tegnet av arkitekt Herman Major Backer. Huset ble oppført i 1887. Backer tegnet flere av villaene på Drammensveien og ble kalt Drammensveiens arkitekt.
Folketallet økte i andre halvdel av 1800-tallet og løkkelandskapet rundt hovedstanden ble utvidet med leiegårder og helårsvillaer. De rikeste borgerne flyttet blant annet til Drammensveien. Christiania utviklet seg fra å være en småby til å bli en moderne hovedstad.
Få endringer i villaen
Huset var mye mer enn kun en privat bolig. Hans Rasmus Astrup, hans hustru Augusta Elisabeth og deres barn brukte første etasje. Andre etasje hadde representasjonsrom og Astrups kontor, tjenerskapet holdt til i kjelleren. Eksteriøret er nesten ikke endret, det samme gjelder store deler av første etasje og annen etasje.
Kunst i interiøret
Den største av salongene i andre etasje, Gobelinsalen, har fått navn etter fire gobeliner på veggen. Gobelinene er delvis broderte og delvis malt av den svenske maleren Mårten Eskil Winge og hans kone Hanna Winge. Det er ikke ekte gobeliner, men virkningen av den malte og broderte tekstilen har en lignende effekt. Gobelinenes motiv er fire sanser; syn, smak, hørsel og lukt.
Mårten Eskil Winge har også dekorert Blomsterhagen, salongen som vender mot Drammensveien. Arne Fladager har malt rankene både i Blomsterhagen og i Kavlisalen (tidligere Foredragssalen og Malerisalen).
Astrup ble politiker
Astrup flyttet tilbake til Norge og Christiania etter mange år i Spania og Sverige. Han ble regnet som en klartenkt og dyktig forretningsmann. Etter kort tid i Norge ble han overtalt til å gå inn i politikken.
Viktig samlingsted
Hans Rasmus Astrup samlet politikere, vitenskapsmenn, kunstnere og forretningsmenn i huset i Drammensveien. Han inviterte forfattere som Henrik Ibsen, Jonas Lie og Bjørnstjerne Bjørnson, andre gjester var W. C. Brøgger, Johan Sverdrup, Ossian Sars og Ernst Sars. Huset var en viktig møteplass i norsk kulturliv.
Statsråd Hans Rasmus Astrup skapte et miljø rundt seg som i stor grad satte preg på hans egen tid og på ettertiden. Mange viktige samtaler mellom sentrale personer fant sted, og miljøet fikk betydning både for vår politiske og kulturelle utvikling.
"I de godt og vel ti år fra innflyttingen i 1887 til Astrups død i begynnelsen av 1898 gjorde han og hans hustru Akademiets hus til et festlig samlingssted, og han arbeidet bevisst på at toleranse og gjensidig forståelse kunne komme til å avløse det blinde partihat. Det hadde forferdet ham dypt å merke at mange høyre- og venstremenn i Norge var ytterst uvillige til å ha noe som helst selskapelig omgang med hverandre, ja nesten ikke engang ville snakke sammen."
Bilde
Francis Bull, professor i norsk litteraturhistorie.
Samlet inn midler
I 1911 flyttet Vitenskapsakademiet inn i huset. Det var en raus gave fra to av Astrups døtre Ebba og Elisabeth, og en privat innsamlingsaksjon som gjorde det mulig for Akademiet å overta huset. Siden har Akademiet ført videre noe av den tradisjonen Astrup etablerte med møteplasser.
Sett utenfra er huset som det var i 1887. Salongene og soverommene nede er gjort om til kontorer og møterom. Abelrommet i første etasje var Astrupfamiliens private salong.
Astrups gamle kontor er i dag styrerom. Gobelinsalen er slik den var, bortsett fra møblene. Spisesalen er fortsatt et sentralt rom i huset. Huset fikk heis i 2017. Foredragssalen ble modernisert i 2018 med nye stoler og med tidsmessige møtefasiliteter, og fikk navnet Kavlisalen etter Fred Kavli. Det audiovisuelle utstyret ble innkjøpt etter en gave fra Bergesen-stiftelsen.
Bilde
Senter for grunnforskning
I 1992 ble loft og kjeller pusset opp, og Senter for høyere studier (nå Senter for grunnforskning – Center for Advanced Study – CAS) flyttet inn. Nabobygningen, Stallen, brukes i dag til kontorer for administrasjonen.
