Statutter for Det Norske Videnskaps-Akademi

Stiftet som Videnskabsselskabet i Christiania 3. mai 1857
Statuttene sist endret 7. juni 2023.

§ 1 Formål
Det Norske Videnskaps-Akademi har som formål å bidra til vitenskapens fremme. Spesielt skal Akademiet fremme den grunnleggende og langsiktige forskningen innen alle fagområder.

• initiere og støtte vitenskapelig forskning
• arrangere møter og konferanser om vitenskapelige eller forskningspolitiske temaer
• tildele vitenskapelige priser
• avgi uttalelser i sentrale vitenskapelige spørsmål
• ivareta vitenskapens interesser overfor politiske myndigheter og i offentligheten
• fungere som kontaktorgan i norsk forskning
• representere norsk vitenskap overfor utenlandske akademier og internasjonale organisasjoner

§ 2 Medlemmer, klasser og grupper
Akademiet har norske og utenlandske medlemmer. Som norske medlemmer regnes norske statsborgere, samt utenlandske statsborgere med fast bosted i Norge.

Medlemskap i Det Norske Videnskaps-Akademi oppnås gjennom innvalg basert på vitenskapelige meritter ('Meritter' omfatter her både vitenskapelig innsats og resultater innenfor og utover eget fagfelt, og innsats for å fremme forståelse for forskningens betydning og rolle i samfunnet. Det omfatter også forskningsetisk bevissthet og praksis, jfr. De generelle forskningsetiske retningslinjer utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komiteene) .
Medlemmene fordeler seg på to klasser:

• Den matematisk-naturvitenskapelige klasse
• Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap

Den matematisk-naturvitenskapelige klasse kan ha opp til 140 norske medlemmer og 100 utenlandske under 70 år. Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap kan ha opp til 120 norske medlemmer og 60 utenlandske under 70 år.

Medlemmer som passerer 70-årsgrensen er fortsatt fullverdige medlemmer med forslags- og stemmerett.

De to klassene er inndelt i grupper basert på fagområder, fag eller disipliner. Ingen gruppe bør ha færre enn seks norske medlemmer under 70 år. Gruppeinndelingen fastsettes av styret etter samråd med klassens medlemmer.

Akademiet kan også ha opp til ti æresmedlemmer, som står utenfor klasse- og gruppeinndelingen.
Gruppeinndelingen fremgår av vedlegg 1 til statuttene.
Se vedlegg 1 

§ 3 Innvalg
a) ordinært innvalg
Innvalg til ledige plasser skjer normalt én gang i året. Styret avgjør hvor mange plasser som stilles til disposisjon for innvalg i hver klasse. Av hensyn til balansen mellom gruppene, kan styret begrense det årlige innvalget i de enkelte grupper.

Bare Akademiets norske medlemmer har forslags- og stemmerett ved innvalg.

Medlemsmøtet velger etter forslag fra Akademiets valgkomite et valgstyre med fire medlemmer, to fra hver klasse, med fire års funksjonstid. Valgstyret overvåker innvalget. Medlemmene av valgstyret har ikke forslagsrett. Presidiemedlemmer kan ikke være medlemmer av valgstyret. 

Innvalget skjer klassevis. Forslag på nytt medlem skal fremmes av minst tre medlemmer av klassen. Ved forslag på utenlandske medlemmer skal det legges vekt på tilknytning til norske forskningsmiljøer. 

Avstemningen er hemmelig.

Innvalget foregår med én valgomgang. Akademiets styre gis fullmakt til å sette en nedre grense for andelen av de avgitte stemmene som kreves ved opptak.

b) særskilt innvalg
Uavhengig av klassetilhørighet kan ti eller flere medlemmer fremme forslag til styret om innvalg av et norsk medlem. Styret fremlegger forslaget til diskusjon og skriftlig avstemning på et medlemsmøte. Innvalg krever to tredjedeler av de avgitte stemmene. 

c) internasjonale prisvinnere
Styret kan tilby medlemskap til mottakere av Akademiets internasjonale priser. 

d) æresmedlemmer
Æresmedlemskap kan tilkjennes på grunnlag av andre kriterier enn rent vitenskapelige. Æresmedlemmer foreslås av styret. Styrets forslag sendes Akademiets norske medlemmer før saken fremlegges til avstemning uten diskusjon på et medlemsmøte. Innvalg krever to tredjedeler av de avgitte stemmene.

Akademiets innvalgreglement fremgår av vedlegg 2 til statuttene.
Se vedlegg 2 (pdf)

§ 4 Akademiets organer og verv
a) Medlemsmøtet
Medlemsmøtet er Akademiets høyeste organ. Stemmerett har de norske medlemmer som er til stede. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget. Styret kan for bestemte saker vedta at det skal være adgang til å innsende forhåndsstemme, eller at et medlem kan gi et annet medlem skriftlig fullmakt. Ved valg til presidiet og styret gjelder reglene i § 4 f).

Medlemsmøte avholdes i for- eller etterkant av Akademiets foredrags- og debattmøter, eller etter særskilt innkalling.

Saker som skal avgjøres på et medlemsmøte må ha vært utsendt til norske medlemmer minst en uke på forhånd.

Godkjenning av innvalg, behandling av Akademiets regnskap og årsmelding legges normalt til et medlemsmøte i mars/april. Valg til verv i Akademiet legges normalt til et medlemsmøte i november/desember, likevel slik at preses og generalsekretær velges senest tre måneder før valgperiodens begynnelse.

b) Styret og presidiet
Styret leder Akademiets arbeid.

Styret består av preses som leder, to visepresides som også er ledere av de to klassene, generalsekretæren, klassenes nestledere, tre andre medlemmer og en ansattrepresentant. 

Preses, generalsekretær og tre andre styremedlemmer velges av medlemsmøtet. For de tre styremedlemmene samlet velger medlemsmøtet tre varamedlemmer i rekkefølge. De to visepresides og klassenes nestledere velges av klassene. Klassens sekretær er varamedlem i styret for klasseleder og nestleder. En ansattrepresentant og dens personlige vara velges av og blant de ansatte i Akademiet. Ett år velges preses, det neste året velges resten av styrets medlemmer, unntatt generalsekretæren.

Valgperioden er tre år. Det er ikke anledning til gjenvalg i samme verv for den umiddelbart etterfølgende perioden. Unntatt er generalsekretæren, som velges for fire år og kan gjenvelges for opp til fire år.

Hvis et medlem av styret i løpet av valgperioden ikke lenger kan fylle sin funksjon, gjelder følgende:
For preses, generalsekretær og klasseleder skal det snarest mulig foretas nyvalg. Valget gjelder for resten av valgperioden for preses og klasseleder, men for en fireårsperiode for generalsekretæren. Om den som fratrer er klassens nestleder, trer klassens sekretær inn i styret og det velges ny sekretær. Fratrer én eller flere av de tre styremedlemmene som er valgt på medlemsmøte eller ansattrepresentanten, trer varamedlem inn i styret i rekkefølge. Den som er valgt eller som rykker opp etter disse regler, kan velges til styremedlem ved neste ordinære valg. 

Visepreses fra den klassen som preses ikke kommer fra, er stedfortreder for preses. 
Styret er beslutningsdyktig når minst fem medlemmer deltar i avgjørelsen. Ved stemmelikhet gjør møtelederens stemme utslaget.

Presidiet er styrets arbeidsutvalg, og består av preses som leder, de to visepresides og generalsekretæren.
Daglig leder er sekretær for styret og presidiet. 

c)  Preses
Preses er Akademiets fremste tillitsvalgte. Hun/han har, sammen med styret og presidiet, det overordnede ansvar for Akademiets virksomhet, herunder å representere Akademiet utad. 

d)  Klassestyre
Hver klasse velger et klassestyre som består av klasseleder, nestleder og sekretær. Klassestyrene velges for tre år. Det er ikke anledning til gjenvalg i samme verv for den umiddelbart etterfølgende perioden. 

e) Andre verv
Hver gruppe velger en gruppeleder. Gruppelederen velges for tre år og kan gjenvelges én gang.

Medlemsmøtet velger hvert år et nytt medlem til Akademiets valgkomité, som består av fire medlemmer, to fra hver klasse.

Medlemsmøtet velger også hvert år Akademiets revisor.

f) Særlige regler om valg til presidiet, klassestyrene og øvrige styremedlemmer
Medlemsmøtet godkjenner gjennomføringen av valget.

Avstemningen er hemmelig og skal gjennomføres elektronisk slik at flest mulig av medlemmene kan stemme. Alle norske medlemmer har stemmerett.

Akademiets valgreglement fremgår av vedlegg 3 til statuttene.
Se vedlegg 3 (pdf)

§ 5 Generalsekretær og administrasjon
Generalsekretæren er ansvarlig for Akademiets administrasjon. Generalsekretæren kan delegere ansvar for administrasjonens daglige drift til en daglig leder.

Akademiets administrasjon står for driften av huset, og forbereder saker for styret og presidiet. 

§ 6 Akademiets møter
Akademiet skal jevnlig arrangere møter med vitenskapelige og forskningspolitiske foredrag og debatt. Til møtene skal det vanligvis være fri adgang. 

Akademiets årsmøte er et festmøte som legges til Akademiets stiftelsesdag eller til en av de nærmeste dagene. 

§ 7 Statuttendring
Endringer i statuttene vedtas av et medlemsmøte. Statuttendringer krever to tredjedels flertall ved voteringen og minst 30 stemmer for endringen.

Endring av vedlegg til statuttene avgjøres av styret, etter forutgående diskusjon i et klassemøte (gruppeinndelingen) eller et medlemsmøte (innvalgsreglement og valgreglement).