20. mar 12:00
11. apr 18:00
15. apr 18:00
Grønn omstilling - vitenskapens rolle for en bærekraftig framtid

Utvalgte videoer

Artificial intelligence and the changing nature of government

Se video

Bærekraftige batterier – hvor går veien videre?

Se video
Meld deg på vårt nyhetsbrev og få e-post med utvalgte arrangementer og nyheter fra Det Norske Videnskaps-Akademi. Meld deg på nyhetsbrevet

Notert

Aud Tønnessen, direktør for Kulturhistorisk museum

Aud Tønnessen er ny direktør for Kulturhistorisk museum

Akademimedlem Aud Tønnessen tiltrer som ny direktør for Kulturhistorisk museum i Oslo i mars 2024. Hun er første kvinne som innehar denne stillingen. 

Tønnessen er professor i teologi, og har vært dekan ved Det teologiske fakultet i to perioder. Hun har forsket på blant annet kirkehistorie og forholdet mellom kirken og velferdsstaten. 

I et intervju med Uniforum forteller Tønnessen at hun gleder seg til å ta fatt på jobben:

-Kulturhistorisk museum er det nærmeste du kommer et nasjonalhistorisk museum i Norge. Utstillingene og fortellingene vi velger å formidle, vil være med å påvirke hvordan vi i Norge skal se på den nasjonale historien. Det er et ansvar vi skal forvalte med kunnskap, kompetanse og ydmykhet, sier hun.

Kvinne på talerstol

Unni Wikan får Pela- og Fadimeutmerkelsen 2024

Sosialantropolog og medlem av Akademiet Unni Wikan ble nylig tildelt Pela- og Fadimeutmerkelsen 2024. Utmerkelsen er oppkalt etter Pela Atroshi og Fadime Sahindal som ble æresdrept av sine familier.

Pela- og Fadimeutmerkelsen har som formål å anerkjenne personer som gjør en betydelig innsats i arbeidet mot æresrelatert vold. Wikan har siden 70-tallet foretatt et enormt internasjonalt feltarbeid og har gjennom erfaring fra Midtøsten, Asia og flere nordiske land, analysert æreskulturen, og forklart hvordan æreskulturen er et hinder for integrasjon. Hun har gitt ut flere bøker, blant annet "For ærens skyld - Fadime til ettertanke"

Unni Wikan er professor emerita i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo

Portrett i halvfigur av Jørgen Christensen-Dalsgaard.

Akademi-medlemmer er tildelt Crafoordprisen

Craafordprisen 2024 i astronomi er tildelt Douglas Gough (University of Cambridge, Storbritannia), Jørgen Christensen-Dalsgaard (Aarhus Universitet, Danmark) og Conny Aerts (KU Leuven, Belgia). I begrunnelsen står det at de får prisen “for developing the methods of asteroseismology and their application to the study of the interior of the Sun and of other stars.”

Jørgen Christensen-Dalsgaard og Conny Aerts fikk Kavliprisen i astrofysikk 2022 sammen med Roger Ulrich og har vært medlemmer av Akademiet siden. 

Craafordprisen 2024 i matematikk er tildelt Claire Voisin (Institut de Mathématiques de Jussieu, Frankrike) “for outstanding contributions to complex and algebraic geometry, including Hodge theory, algebraic cycles, and hyperkähler geometry”. Forskningen hun har gjort på dette feltet kan brukes til å beskrive hvilke former det er umulig å visualisere, står det på nettsiden til Craaford-prisen. 

Claire Voisin er den første kvinnen i historien som mottar prisen i matematikk siden den ble opprettet i 1982. Hun satt i Abelkomitéen 2019/2020.

Craaford-prisen blir delt ut av Kungl. Vetenskapsakademien og Crafoordstiftelsen i Lund i Sverige. Prisene i astronomi og matematikk deles ut hvert tredje år. Årene imellom går prisen til henholdsvis geologi og biologi. Les mer om tildelingene her
 

Om oss

Det Norske Videnskaps-Akademi ble stiftet i 1857 og er en frittstående, landsomfattende medlemsforening som omfatter alle vitenskapelige disipliner. Akademiet har norske og utenlandske medlemmer, og æresmedlemmer.

Bare medlemmer av Akademiet kan foreslå kandidater til medlemmer. Kandidatene vurderes på vitenskapelige kriterier. Medlemmene er fordelt på to klasser; Den matematisk-naturvitenskapelige og Klassen for humaniora og samfunnvitenskap . Hver klasse er delt i åtte grupper. En plass blir ledig ved dødsfall eller når et medlem fyller 70 år. Innvalg av nye medlemmer finner sted en gang i året.