Miljøutfordringer i Arktis

Disse endringer er en del av «Atlantifiseringen» (polare arter erstattes av Atlantiske arter) som skjer i de nordlige havområder med store konsekvenser for sjøfugler og marine pattedyr. Mange sjøfuglarter på Svalbard er i sterk tilbakegang. Årsakssammenhengene er komplekse, og er i mange tilfeller knyttet til endringer i næringskjeden som et resultat av klimaendringer. Klimaendringer med endring av næringstilgangen antas å ha størst betydning for sjøfuglers bestandsutvikling. Dette gjelder både voksen overlevelse og hekkesuksess. Gjennom forskning og overvåkning av miljøgifter har vi bidratt med å dokumentere nye miljøgifter, deres utvikling over tid samt effektene på sjøfugler og marine pattedyr i Svalbard området. Dette arbeidet har primært vært rettet mot Stockholm Konvensjonen (persistente organiske miljøgifter som ble undertegnet i 2001) samt Minamata Konvensjonen som omhandler kvikksølv (ble undertegnet i 2013). Gjennom dette arbeid har vi bidratt til at ca. 30 miljøfarlige stoffer er stoppet for produksjon og bruk. Resultatet er at de regulerte miljøgiftene er blitt redusert i naturmiljøet. Når det gjelder kvikksølv har vi sett en økning hos isbjørn og krykkje på Svalbard. Dette er trolig et resultat av klimaendringer med økt avsmelting av breene på Svalbard. Vi har sett en økning av plastforurensning i Svalbardområdet i de senere år. Marin forsøpling i Svalbardområdet stammer fra en rekke lokale, regionale og globale kilder. Fiskeri og skipsfart er anslått å være de største sjøbaserte kilder. Sjøfugl og pattedyr påvirkes ved at de enten går seg fast i plasten eller at de spiser plasten. Konsekvensen av denne forsøplingen på helsen til arktiske økosystemer, dødelighet og effekt på bestandene er ikke klarlagt. Vi vil i årene som kommer trenge mer informasjon om omfanget av marin forsøpling og mikroplast i nordområdene for å kunne sette inn målrettede tiltak. Kun innhenting av kunnskap og overvåking vil kunne sikre en god miljøstatus i Svalbard området i fremtiden.

Bilde

Geir Wing Gabrielsen tok sin dr. philos. grad ved Universitetet i Tromsø i 1994. Han ledet økotoksikologi seksjonen hos Norsk Polarinstitutt (NP) i perioden 1994-2022. Han er nå seniorforsker i økotoksikologi ved NP og har siden 2008 vært professor II ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS).
Gabrielsen er feltbiolog og har forsket på adferd, økologi, fysiologi og toksikologi på sjøfugler i Arktis. Han har særlig vært interessert i hvordan arktiske sjøfugler er tilpasset til å leve i kalde omgivelser, samt deres energiomsetning/matkonsum.
Siden 1990-tallet har Gabrielsen arbeidet med hvordan miljøgifter påvirker sjøfugler. I de senere år har han engasjert seg sterkt i arbeidet med hvordan plastforurensningen påvirker sjøfugler i Arktis. Siden 1981 har Gabrielsen gjennomført feltarbeid i Kongsfjorden. Han har også utført feltstudier av sjøfugler på Hornøya, Hopen, Bjørnøya, Hornsund og i Alaska. Han har også deltatt på flere tokt i Svalbardområdet i forbindelse med prosjekter støttet av Norges forskningsråd. Gabrielsen var sentral i utviklingen av EU prosjektet FACE-IT (Horizon 2020) (2020-2024). I dette prosjektet har forskere fra samfunnsvitenskap og naturvitenskap samarbeidet for å klarlegge hvordan klimaendringer i Arktis påvirker mennesker (på Grønland og Porsanger) og turisme (på Svalbard). Gjennom sitt forskingsarbeid på Svalbard har han hatt et utstrakt samarbeidet med forskere fra inn- og utland. Siden oppstart (1993) av Arctic Monitoring and Assessment Program (AMAP) under Arktis råd har Gabrielsen deltatt i arbeidsgrupper knyttet til persistente organiske miljøgifter, kvikksølv, effekter av miljøgifter på dyr, plastforurensning, samt lokal forurensning i Arktis. Han har også deltatt som norsk representant i internasjonale møter i UNEP (FNs Miljøprogram) og PAME (under Arktis råd) knyttet til overvåking og forskning av plastforurensning i Arktis. Gabrielsen underviser og veileder masterstudenter og dr. studenter på områdene marin økologi, zoofysiologi og toksikologi. Han ble tildelt Nansenprisen for polarforskning i 2009 og Norsk Polarinstitutts og Framsenteret vitenskapspris i 2011 og 2013. Sammen med forfatter Kirsti Blom ga Gabrielsen ut sakprosabøkene «Sjøfuglene i Arktis» (2011), «Søppelplasten i havet» (2016) og «Miljøgifter i Arktis» (2022).