Lansering av boken "Elitisme på norsk"

For inviterte
Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78

"Elitisme på norsk" er tittelen på boka om Akademiets etterkrigshistorie som forsker Kim Gunnar Helsvig skriver. Boken kommer ut i forbindelse med Det Norske Videnskaps-Akademi sitt 150-årsjubileum 3. mai 2007. I Akademiets årbok som kom ut like før jul, gav Kim Gunnar Helsvig oss et innblikk i hva boken kommer til å dreie seg om. Med tillatelse fra forfatteren gjengir vi artikkelen.

"Elitisme på norsk" som omhandler perioden 1945 - 2007 er skrevet av historiker Kim Gunnar Helsvig. Boken lanseres 2. mai, dagen før Akademiet markerer sitt 150-årsjubileum. Helsvig vil presentere hovedtrekkene i Akademiets etterkrigshistorie.

  • Deltakelse etter invitasjon. Arrangementet er åpent for pressen.
Mer om boka: 

Vitenskapsakademiets historie etter 1945

Leiv Amundsen skrev langt på vei en indre totalhistorie i sitt tobindsverk til Akademiets hundreårsjubileum i 1957. Gjennom over 1000 tekstsider la han med stor detaljrikdom ut en periodeinndelt og kronologisk presentasjon av innvalgte medlemmer, foredrag og publikasjoner og Akademiets øvrige virksomhet. Framstillingen lå nært opp til Akademiets presentasjon av seg selv gjennom institusjonens årbøker, og var da også i stor grad basert på disse. 

Jeg har imidlertid valgt å la vesentlige trekk ved Akademiets arv fra tiden før andre verdenskrig ligge til grunn for en bredere tilnærming til institusjonens etterkrigshistorie, der Akademiets indre liv og utvikling settes i sammenheng med mer generelle endringsprosesser i norsk vitenskap og forskning. Særlig etter anskaffelsen av huset på Drammensveien i 1911 kom Akademiet på en avgjørende måte til å bli preget av W.C. Brøggers kampanje for å gjøre institusjonen til et lokomotiv for utviklingen av norsk forsknings- og vitenskapsliv. 

Dette var ambisjoner og visjoner som Akademiet tok med seg utover i etterkrigstiden, og som kom til å legge sterke føringer både på selvforståelsen som en apolitisk og elitistisk institusjon hevet over den daglige politiske strid, og på institusjonens utvikling i møte med et politisert norsk forskningslandskap i forandring og vekst. Denne boken tar i forlengelse av dette sikte på å analysere Akademiets bestrebelser ut gjennom etterkrigstiden på å få gjennomslag for sin nedarvede ambisjon om å være en kjerneinstitusjon i nasjonens vitenskapelige liv som skulle virke for å fremme betydningen av den politisk uavhengige og grunnleggende forskningen, og der Akademiets idealer – etter hvert og på ulike måter – kom til å brytes med politisk-administrative ønsker om å mobilisere forskningen og forskersamfunnet for mer definerte politiske og administrative målsetninger.

Bokens grunnleggende tema vil dermed være Akademiets vedvarende forsøk på å utmeisle sin rolle mellom universiteter, vitenskapelige høgskoler, forskningsinstitutter, forskningsråd og departementer ut gjennom etterkrigstiden. Med denne tilnærmingen kan også historien om Akademiets varierende gjennomslag og status bidra til å kaste et mer generelt lys over norsk forsknings- og vitenskapshistorie fram til begynnelsen av 2000-tallet. Akademiets historie etter andre verdenskrig blir dermed ikke bare historien om en institusjon, men også et prisme som kan fange opp og reflektere mer dyptgripende endringsprosesser i perioden.

 -- Kim Gunnar Helsvig