Originalmanuskripter etter matematikeren Niels Henrik Abel hentet hjem til Norge

Bilde

Vigdis Moe Skarstein åpner forsiktig pakken med de verdifulle Abelmanuskriptene. Til høyre Alf Bjørseth som med sin generøse gave på 4 millioner svenke kroner gjorde det mulig at de kunne hentes hjem til Norge. Også for statsråd Tora Aasland og Videnskapsakademiets visepreses Ole Didrik Lærum er dette en stor dag. (Foto: heiko Junge/Scanpix)

– Niels Henrik Abel har hatt stor betydning for matematikkvitenskapen og har gjennom sitt arbeid satt varige spor etter seg, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. – Abelprisen, som regjeringen opprettet i forbindelse med 200-årsjubileet for Abels fødsel i 2002, har i løpet av få år oppnådd status internasjonalt som matematikkens Nobelpris. Det er i dag en stor glede å se de tre originalmanuskriptene vel på plass i Norge, og jeg håper at dette kan være en inspirasjon for nye generasjoner matematikere her i landet.

Niels Henrik Abel (1802-29) var ikke bare den første internasjonale forskeren og den største matematikeren Norge har fostret, han regnes i dag for en av grunnleggerne av hele matematikkfaget. Abel døde av tuberkulose i en alder av knapt 27 år, men fikk tross sin dårlige helse utrettet en pionerinnsats. Ikke lenge etter sin død var han berømt over hele Europa. Indirekte fikk han stor betydning for norsk nasjonsbygging ved å sette Norge på det internasjonale vitenskapelige kartet.

– Det er manuskripter av stor vitenskaplig og nasjonalhistorisk verdi som i dag nesten 200 år etter at de ble skrevet, er tilbake på norsk jord, sier Ole Didrik Lærum, visepreses og leder for Videnskapsakademiets jubileumskomité.  – Vi har i lengre tid arbeidet for å få manuskriptene til Norge, og vi kunne ikke fått en bedre gave til 150-årsjubileet enn dette, sier han.

Det var den svenske matematikeren Gösta Mittag-Leffler som kjøpte flere manuskripter etter Abel i Italia på andre halvdel av 1800-tallet. Da disse ble offentliggjort i 1902, var det en internasjonal sensasjon. Det er i alt 3 manuskripter, der det ene har særlig stor betydning for Abels livsverk. Det er om ellipsefunksjoner og viser klart Abels prioritet på dette feltet i forhold til den tyske matematikeren Jacobi. I det siste manuskriptet, som ble utarbeidet i Abels siste leveår, skriver han til slutt en del om sin sviktende helbred og hvilke symptomer han gikk med. Abel hadde langt fremskreden lungetuberkulose og døde ikke lenge etter. På den måten kaster materialet også nytt lys over Abels opplevelse av egen helse da sykdommen tok overhånd.

Det er gjennom direktøren ved Mittag-Leffler instituttet i Stockholm, professor Anders Bjørner og etter initiativ fra forfatteren Arild Stubhaug, Videnskapsakademiet har fått muligheter for å kjøpe Abels manuskripter tilbake til Norge. Ole Didrik Lærum har arbeidet utrettelig for å få hjemkjøpet finansiert, og hos Scatec og Alf Bjørseth fant han midlene som skulle til. I tillegg har Den norske ambassaden i Stockholm har vært en samarbeidspartner i prosjektet.

 

Bilde

Alf Bjørseth kan overrekke Abelmanuskriptene til Vidis Moe Skarstein, direktør på Nasjonalbiblioteket. (Foto: Heiko Junge/Scanpix)

– Abel er et eksempel på at et land med en liten befolkning kan fostre store vitenskapsmenn, sier Alf Bjørseth, eieren av Scatec. – Matematikk som vitenskap er grunnlaget for all naturvitenskap og teknologiutvikling, og således en viktig plattform for å løse de utfordringen vi står overfor i dagens samfunn. Abels manuskripter har stor historisk verdi, samtidig kan de være til inspirasjon for kommende generasjoner og bidra til å styrke interessen for matematikk, sier Bjørseth som selv er medlem av Videnskapsakademiet.

 

Bortsett fra en del brev som Abel skrev fra sine utenlandsopphold, bl.a. til Bernt Holmboe og Christopher Hansteen, finnes det få håndskrifter etter Abel i Norge. Det er en derfor ekstra hyggelig at man nå får flere faglige originalskrifter etter den første og en av de største vitenskapsmennene som Norge har fostret. Nasjonalbiblioteket og Håndskriftsamlingen har vært svært positive til hjemkjøpet, og vil nå sørge for at de oppbevares i et miljø med optimale lagerforhold og sikring. Like viktig er det også Håndskriftssamlingen i samarbeid med Videnskapsakademiet vil bidra til praktisk utbredelse av manuskriptene og sikre at denne nasjonalskatten blir et allment tilgjengelig nasjonalt kulturminne.

– Nasjonalbiblioteket skal være nasjonens hukommelse, og det innebærer både å bevare og formidle den norske kunnskaps- og kulturarven, sier nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein.  –  I et slikt perspektiv er det vesentlig at Nasjonalbiblioteket har materiale, og kunnskap om materiale, fra alle fagdisipliner. I tillegg til at dette Abel-materialet har stor verdi som en betydningsfull del av den norske kunnskaps og kulturarven, er det viktig for Nasjonalbiblioteket at samlingen suppleres med viktig materiale også innenfor matematikken, sier hun.

Det Norske Videnskaps-Akademi fyller i 2007 150 år. Som ledd i jubileumsfeiringen har det vært sterkt ønsket å få tilbake Abels håndskrifter til Norge, spesielt fordi Akademiet også har ansvaret for utdelingen av den årlige Abelprisen. Det er takket være stor velvilje i Mittag-Lefflers Institutt i Sverige at dette har latt seg gjennomføre.

– Da dette kom opp i vårt styre, var det allmenn positiv stemning rundt bordet, sier direktør Anders Bjørner i Mittag-Lefflers Institutt. – Selvsagt skal manuskriptene tilbake til Norge, det er der de hører hjemme, var innstillingen hos våre styremedlemmer. Vi er nå oppriktig glade for at dette har latt seg gjøre, sa han da han overrakte dokumentene til ambassadør Odd L. Fosseidbråten i Stockholm.

Den norske ambassaden i Stockholm har også vært en pådriver for å få Abelmanuskriptene tilbake til Norge, og det var naturlig at ambassadør Fosseidbråten fikk motta manuskriptene fra Anders Bjørner da de ble hentet ut av den gamle safen i Mittag-Lefflers Institutt.

–  Jeg er glad for at man har lykkes i å få disse orginalmanuskriptene tilbake til Norge, og jeg vil gjerne gi uttrykk for en stor takk til Institutt Mittag-Leffler og direktør Anders Björner for samarbeidet i denne saken, fremholdt Fosseidbråten da han mottok dokumentene.