Møte i Observatoriet: Almanakken 200 år

Observatoriegata 1

I 2013 gir Universitetet i Oslo ut årgang nr. 200 av Almanakk for Norge. Jubileet markeres på et møte i Observatoriet 20. februar. Det blir først en orientering om Observatoriet ved kunsthistoriker og museumsleder Bjørn Vidar Johansen, Museum for universitets- og vitenskapshistorie. Deretter vil professor Kaare Aksnes (bildet) holde foredraget: «Almanakken - en åndsfrisk 200-årsjubilant». Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, professor Kirsti Strøm Bull, vil i sitt foredrag snakke om «Almanakken som folkebok».

Program:

  • Orientering om Observatoriet ved kunsthistoriker og museumsleder Bjørn Vidar Johansen, Museum for universitets- og vitenskapshistorie


Foredrag:

  • Professor Kaare Aksnes, UiO: Almanakken - en åndsfrisk 200-årsjubilant
  • Preses, professor Kirsti Strøm Bull, UiO: Almanakken som folkebok

Lett servering etter foredragene. Arrangementet er forbeholdt Akademiets medlemmer.

NB Påmelding nødvendig
Kontakt Line Therese Nævestad (l.t.navestad@dnva.no; 22121090)
senest fredag 8.februar. Det er begrenset plass så arrangementet kan bli fulltegnet før fristen.

- Lenge var almanakken den mest leste boka i Norge etter bibelen, forteller avtroppende formann i almanakk-komiteen Kaare Aksnes. Etter 20 år som redaktør, runder han av med almanakkens 200-årsjubileum. Foto: Ola Sæther, Uniforum, UiO
Foto: Ola Sæther, Uniforum, UiO

Om tema: 

- Lenge var almanakken den mest leste boka i Norge etter bibelen, forteller avtroppende formann i almanakk-komiteen Kaare Aksnes. Etter 20 år som redaktør, runder han av med almanakkens 200-årsjubileum. 

Almanakk for Norge er en almanakk som har blitt utgitt av Universitetet i Oslo hvert år siden 1814. Siden 1912 har almanakken kommet ut med parallellutgaver på bokmål og nynorsk. Almanakken blir redigert av Almanakk-komitéen, som er oppnevnt av Det akademiske kollegium ved Universitetet i Oslo. Den utgis på bokmål og nynorsk. Tabellene beregnes ved Institutt for teoretisk astrofysikk.

Almanakk for Norge har en forhistorie som går tilbake til 1643. Det året utgav Tyge Nielssøn en norsk almanakk for året 1644. Dette var faktisk den første boka som ble trykt i Norge. Dette ble minnet 350 år senere under Bokåret i 1993. Etter 1644 måtte vi nøye oss med danske almanakker helt fram til 1804, bortsett fra en norsk almanakk for 1678. Fra 1804 har det kommet ut norske almanakker hvert år, fra 1814 redigert i Norge. Nest etter Bibelen og salmeboka var almanakken lenge den viktigste trykksaken i Norge. Fortsatt har almanakken svært mange trofaste lesere.

I dag inneholder almanakken blant annet tider for oppgang, kulminasjon og nedgang for sol, måne og planetene fra Venus til Saturn, månefaser, tussmørketabell og planetkart, som viser planetenes gang på himmelen gjennom året. Det er videre statistiske oppgaver og meteorologiske data.  I almanakken er det også regler for jakt, fangst og fiske. Almanakken har hvert år en populærvitenskapelig artikkel. I år er temaet døgnrytmer og årsrytmer hos mennesket. Artikkelen er skrevet av professor Johan Moan ved Universitetet i Oslo. Marta Norheim, kulturjournalist i NRK, har skrevet en hilsen til 200-årsjubilanten i årets utgave av Almanakk for Norge.

Almanakk-komiteen som har ansvaret for innholdet består av:

  • Kaare Aksnes (formann)
  • Kirsti Strøm Bull
  • Botolv Helleland
  • Finn Erhard Johannessen
  • Kjell Ivar Vannebo

Møtet holdes i Observatoriet, Observatoriegata 1. Foto: Ove P. Torheim-Sandvik

Møtet holdes i Observatoriet, Observatoriegata 1. Foto: Ove P. Torheim-Sandvik