Helse- og omsorgsminister Bent Høie holdt åpningsforedraget på symposiet om helseteknologi på Det Norske Videnskaps-Akademi onsdag 29. januar. Han snakket om «Helseteknologi for bedre og tryggere tjenester».
Helse- og omsorgsminister Bent Høie holder åpningsinnlegg. Foto: Eirik Furu Baardsen
Tema for seminaret:
Ny teknologi gir helsegevinst
Helse og omsorg er området Norge investerer mest i - men i norsk helseteknologi ligger det fortsatt et ubenyttede potensiale. Evner vi å videreutvikle og ta i bruk kunnskapen og forskningsresultater på dette feltet vil det komme befolkningen, helsesektoren og næringslivet til gode.
Nå setter Forskningsrådet, Vitenskapsakademiet og Norges Tekniske Vitenskapsakademi fokus på de store mulighetene som ligger i norsk helseteknologi gjennom et fellessymposium. Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil møte representanter fra forskning og næringsliv og diskutere hvordan helseteknologi kan bidra til bedre og tryggere tjenester.
Forskere fra ulike områder innenfor helseteknologi og medisin vil belyse hvordan norske forskningsmiljøer sammen med næringslivet kan bidra til å sikre et godt helsevesen for kommende generasjoner.
Programkomite: Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik, professor Roy H. Gabrielsen, professor John Grue, professor Anne-Brit Kolstø og professor Anne Spurkland
Program:
Se fullstendig program (PDF)
- Helse- og omsorgsminister Bent Høie:
Helseteknologi for bedre og tryggere tjenester
- Prodekan Bjørn Gustafsson (NTNU):
Teknisk medisin i fremtidens helsevesen
- Professor Kristin Braa (UiO):
Innovativ bruk av IKT for helse i utviklingsland
- Professor Inger Sandlie (UiO):
Fra molekylær grunnforskning til innovasjon og skreddersydd medisin.
- Professor Erik Fosse (OUS/Intervensjonssenteret):
Teknologien styrker og utfordrer helsetjenesten
- Arvid Hallén (Adm. dir. Norges Forskningsråd):
Helseteknologi - stor bredde og lovede prosjekter.
Pause med fingermat midt i programmet. Foredragene vil bli publisert på engelsk i DNVA/NTVAs bokserie etter symposiet.
Sammendrag av foredragene:
Bent Høie: Helseteknologi for bedre og tryggere tjenester
Helse- og omsorgsminister Bent Høie vil skape pasientens helsetjeneste - en bedre og tryggere helsetjeneste der pasienten står i sentrum.
Bruk og utvikling av helseteknologi må være til pasienten beste. Det betyr at teknologien må være trygg, bidra til bedre resultater og være kostnadseffektiv, og den må sette pasienten i sentrum.
Pasientenes behov skal være styrende for utviklingen og innretningen av tjenestene, og teknologiutviklingen må støtte dette.
Befolkningen har store forventninger til hva helse- og omsorgstjenesten kan gjøre for dem. Det reiser viktige spørsmål og dilemmaer rundt prioritering av tjenester.
Björn I. Gustafsson: Medisinsk teknologi i fremtidens helsetjeneste
Utviklingen innen medisinsk teknologi de siste 50 år har vært enestående. Vaksiner og vaksinasjonsprogram for å forebygge alvorlige infeksjonssykdommer har ført til at flere tilstander som tidligere førte til stor sykelighet nå forekommer sjelden eller er som kopper blitt utryddet på verdensbasis.
Effektive diagnostiske verktøy basert på PCR-teknologi (amplifisering av arvemateriale) og billeddiagnostikk som CT og MR er blitt standard metoder. Åpen kirurg har i stor grad blitt erstattet av kikkhullskirurgi, som gir bedre resultater og raskere rehabilitering. Organtransplantasjoner redder livet på pasienter som tidligere var dødsdømte.
Økt levestandard og bedre helse i samfunnet har dog også bidratt til dramatiske demografiske endringer i samfunnet. Stadig flere vil leve lengre og med sammensatte sykdomsbilder. Samtidig som antallet med behov for pleie og omsorg øker, vil andelen i arbeidsfør alder per pensjonist minske fra fem i dag til tre i 2050. Konsekvensen av dette kan være at halvparten av den Norske arbeidskraften må være sysselsatt innen helsesektoren innen noen titalls år, hvilket selvsagt ikke mulig. En betydelig endring av dagens helsetjenester og nytenking er derfor nødvendig, i tillegg til økt fokus på forebygging.
Bedre utnyttelse av teknologiske løsninger på pasientens hjemmebane vil være en nøkkel til et fungerende helsetilbud i fremtiden. Vi vil se bedre tilpassede boliger og sensorteknologi som kan brukes til å overvåke, varsle og utføre handlinger etter valgte kriterier. Roboter som utfører omsorgstjenester og robotproteser som erstatter tap av funksjon vil kunne tas i bruk. IKT vil i høyre grad brukes for registrering av helseinformasjon og kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell. Alt dette vil bidra til økt selvbestemmelse og myndiggjøring av pasienten. Samtidig vil behandling, rehabilitering og pleie i stor grad kunne foregå der folk bor, og dermed redusere belastningen på spesialisthelsetjenesten. Teknologi blir også viktigere i utdanningen/treningen av helsepersonell.
Basert på genteknologi vil identifisering av nye og bedre biomarkører medføre at personer med økt sykdomsrisiko identifiseres og at sykdom lettere kan forebygges. Når sykdom oppstår vil diagnosen være mer presis og stilt på tidligere stadium med bedre behandlingsresultat som følge. Billedteknologi vil i økende grad kombineres med markører som i tillegg til fysisk utbredelse av sykdom vil fortelle oss mer om funksjon.
Genterapi der defekte gener repareres og settes tilbake i individet vil kunne revolusjonere behandlingen av en rekke sykdommer. Produksjon av kunstig arvemateriale/DNA vil kunne bremse grunnleggende prosesser i et sykdomsforløp, i prinsippet vil alle sykdommer kunne behandles på denne måten. Robotkirurgi vil utvikles videre og nanoteknologi vil til store deler kunne revolusjonere behandlingen av tilstander som i dag behandles med medikamenter med omfattende bivirkninger eller kirurgi. Forsøk på å dyrke frem forskjellige vev er allerede kommet langt og til dels tatt i bruk. I fremtiden vil nye organer kunne dyrkes rutinemessig og med hjelp av 3D skrivere vil både medisiner og kroppsdeler på kort tid kunne skapes av biomaterial. Dette vil både fjerne dagens organdonasjon ventelister og behovet for immunsuppresjon (med potensielt alvorlige bivirkninger) som er nødvendig ved transplantasjon av organ fra et annet individ.
Dette er kun noen eksempler og tanker om hvordan fremtidens helsevesen vil kunne ta ny teknologi i bruk for å møte de utfordringer som står foran oss. Historien viser dog at spådommer om fremtiden som regel er feil og ingen kan med sikkerhet si hvilken retning utviklingen vil ta. Uansett kommer medisinsk teknologi til få en sentral rolle som redskap for kunne sikre et godt helsevesen for kommende generasjoner. Norge har et godt organisert helsevesen og gode forskningsmiljøer som i samarbeid med næringslivet bør kunne bidra vesentlig i denne utviklingen.
Kristin Braa: Innovativ bruk av IKT for helse i utviklingsland
I dette foredraget vil jeg vise det enorme potensialet mobilrevolusjonen i u-land representerer for innovasjon. Health Information Systems Programme (HISP) er et globalt nettverk for aksjonsforskning innen helseinformasjonssystemer i utviklingsland, ledet og koordinert fra Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Nettverket startet i 1994 for å støtte desentralisering av helsesektoren i det nye Sør-Afrika etter apartheid. Dette førte til utvikling av en programvareplattform (DHIS 2) basert på åpen kildekode kalt DHIS som siden har blitt spredd til over 40 land i afrika og Asia. I Kenya, Ghana, Uganda, Rwanda, Liberia, Sierra Leone, Gambia, Zanzibar, Malawi, Zimbabwe, Zambia, Bangladesh, Nepal og en 12 indiske delstater er systemet en nasjonal standard for helseinformasjon.
Tilgang til lokal helseinformasjon er kritisk for å for eksempel redusere barne- og mødredødelighet. HISP samarbeider med myndigheter og hjelpeorganisasjoner om kapasitetsbygging rundt innsamling og bruk av data. Jeg bruker HISP prosjektet som et eksempel på hvordan programvare på mobilen kan brukes i områder med dårlig eller manglende infrastruktur, men også utnytte avansert mobilteknologi til å bygge nasjonale helseinformasjonssysytemer.Et eksempel er vår implementasjon av DHIS 2 i Kenya hvor bruk av web baserte systemer er landsdekkende ved hjelp av mobilt internett, sentral server og "sky"-basert infrastruktur. Dette har ført til rask utrulling av helseinformasjonssystemer og medført store forbedringer av innhenting og bruk av helsedata.
Inger Sandlie: Fra molekylærbiologisk grunnforskning til innovasjon og skreddersydd indremedisin
Ta medisin flere ganger hver dag? Eller hver tredje uke? Muligheten dukket opp som et resultat av forskning hvor problemstillingen i utgangspunktet var en helt annen.
Bli med på en reise som begynner med professor Francis William Rogers Brambell (1901-1970) i North Wales som arbeidet med kaninreproduksjon. Tidlig på 1930 tallet oppdaget han at antistoffer kan overføres fra kaninmor til foster. Brambells forskning får nå sin renessanse, og kan få store konsekvenser for morgendagens medisin.
Jeg kom i kontakt med Brambells forskning seint på 1980 tallet ved Universitetet i Oslo. Begeistringen over hans hypoteser og teoribygging på grunnlag av enkle eksperimenter er en jeg deler med mange. I dag forstår vi mekanismene bak Brambells oppdagelser. Vi forstår molekylene som er involvert. Det åpner nye dører for anvendelse. I dette foredraget vil jeg vise veien fram til ny kunnskap om hvordan medisiners virketid kan manipuleres, kunnskap som gir løfte om ny medisinsk praksis.
Erik Fosse: Teknologien styrker og utfordrer helsetjenesten
Ny kunnskap og teknologi har gjort det mulig å diagnostisere og behandle sykdommer der det tidligere ikke fantes noe tilbud. Selv svært avansert behandling kan gis med små inngrep slik at pasienten ikke behøver å overnatte på sykehus.
Samtidig krever bruk av ny teknologi en helt annen organisering enn tidligere. Mange av de nye behandlingsmetodene krever kompetanse som tradisjonelle helsearbeidere ikke har. Sykehusene blir i økende grad avhengig av fysikere, ingeniører, informatikere og matematikere. Matematisk naturvitenskapelig kompetanse er like viktig som medisinsk kompetanse for riktig diagnostisering og behandling.
Bruk av ny teknologi krever spesialkompetanse, derfor fører teknologien til sentralisering. Mens sykehus for femti år siden var bygget opp omkring flinke leger med bred kompetanse, fører dagens avanserte metoder til behov for spesialisert kompetanse og høye volum. Dette utfordrer den tradisjonelle organiseringen av sykehus.
Ny kommunikasjonsteknologi kan gjøre sykehusenes journalsystemer og laboratoriesvar tilgjengelig for allmennlegene, slik at de får en annen rolle enn tidligere. Samtidig fører utviklingen i informasjonsteknologi til at pasientenes forventninger og kommunikasjon med helsetjenesten endres.
Samtidig har de nye metodene ført til en oppgaveglidning mellom de medisinske spesialitetene. Indremedisinere og laboratorieleger utfører behandling som tidligere krevde kirurgi. Utviklingen er til forveksling lik utvikling i vareproduksjonen da den gikk fra håndverk til industri.
Denne «industrialiseringen» av helsearbeid utfordrer helsearbeiderne og helseplanleggerne på mange områder.
En «industriell» styringsmodell gir makt til økonomer og byråkrater som innfører økonomiske styringssystemer og kvalitetssystemer som er vel etablert i industrien, men som utfordrer håndverkerkulturens kontrollsystemer og kvalitetsbegreper.
Omstillingene vi står overfor, er utfordrende, men de gir også mange muligheter.
