En tverrfaglig innfallsvinkel

Giotto og flommen i Firenze 1333

Professor emeritus Erling Skaug holder tirsdag 2. februar foredrag i Det Norske Videnskaps-Akademi kl 18:00. Møtet er arrangert i samarbeid mellom Kunsthistorisk forening og Det Norske Videnskaps-Akademis gruppe for Estetiske fag

detaljer

Detalj fra Giottos Scrovegni-kapell, ca 1305-07

 

Det er i år 50 år siden flommen i Firenze i 1966, da en mengde kunstverk og arkivalia ble ødelagt. Den overgikk flommen sammesteds i 1333, også den gang med store konsekvenser for byen og kunstlivet. Konsekvensene er imidlertid oversett i kunsthistorisk forskning. En viss berøringsangst for katastrofer har forøvrig gjort seg gjeldende i middelalderens italienske kunsthistorie siden Princeton-professor Millard Meiss publiserte sine hypoteser om Svartedaudens innflytelse på kunsten i Siena og Firenze (1951).

Debatten har likhetspunkter med "katastrofedebattene" i paleontologi og tilstøtende fag, fra tidlig i 1800-årene til nyere kontroverser om dinosaurenes utryddelse. Med utgangspunkt i kunstteknologiske undersøkelser kan det påvises signifikante kontinuitetsbrudd i italiensk kunst etter to de bølger av Svartedauden i 1348 og 1363. Det er også tilfelle efter flommen i Firenze i 1333. Sammenholdt med skriftlige kilder kaster dette nytt lys over den banebrytende maler Giotto di Bondones sene karriere, dateringen av en gruppe arbeider av ham og hans verksted, og hans rolle i Firenzes byhistorie.

Møtet er åpent, men av hensyn til servering ønskes påmelding innen fredag 29.01 til gro.havelin@dnva.no