Akademimøte

Mennesket som evolusjonær drivkraft: hvilke konsekvenser har det for levende ressurser? | Musikk som beveger

Åpent
Det Norske Videnskaps-Akademi

Minnetale over tidligere preses Inger Moen, ved Elisabeth Lanza
Minnetale over Fredrik Grønvold, ved Svein Stølen

To av medlemmene av Akademiet for yngre forskere presenterer sin forskning

Bilde
Obligatorisk!
Foto: Eirik Furu Baardsen

Katja Enberg, Havforskningsinstituttet:
Mennesket som evolusjonær drivkraft: hvilke konsekvenser har det for levende ressurser?

Evolusjon er den grunnleggende prosessen som former alt liv på jorda - genene som går videre til framtidige generasjon kommer fra den som får flest levedyktige avkom. Naturlig seleksjon har formet artene gjennom milliarder av år, og livet har tilpasset seg endringer i klima og artssammensetting. Men vi er nå i en ny epoke - Antropocen - hvor menneskenes aktiviteter påvirker geosfæren, atmosfæren og biosfæren. En viktig driver er industrielt fiske, som ofte firedobler dødeligheten sammenlignet med naturlige forhold og dermed fører til sterk seleksjon som endrer arter raskt, på tiårlig tidsskala. De evolusjonære effektene av høsting er mangfoldige, og kan av og til ha overraskende konsekvenser for populasjoner og økosystemer. 

Katja Enberg er ansatt ved Havforskningsinstituttet / Institute of Marine Research Programleder-forskningssjef / Head of Programme Norskehavet / Norwegian Sea

 

Bilde
Obligatorisk!
Foto: Eirik Furu Baardsen

Alexander Refsum Jensenius, Institutt for musikkvitenskap: Musikk som beveger

Sammendrag: Hvorfor beveger du deg til musikk? Hva er det med dansemusikk som får deg til å danse? Hvor stille sitter du egentlig på en klassisk konsert? Alexander Refsum Jensenius vil svare på disse spørsmålene og fortelle mer om sin forskning på luftgitarister, discodansere, pianister og dirigenter. Utgangspunktet for forskningen er erkjennelsen av at musikkopplevelsen i bunn og grunn er kroppslig fundert. Vi opplever ikke musikk bare med ørene, alle sansene er involvert når vi "lytter". Ved å bruke bevegelsessporing som metode, er det mulig å systematisk studere hvordan folk responderer på musikk.
Resultatet er ny kunnskap om musikalsk mening, fra et kroppslig perspektiv.

Alexander Refsum Jensenius er en musikkforsker og forskermusiker som arbeider med musikk, bevegelse og teknologi. Han har utdannelse i musikkvitenskap og informatikk fra Oslo og Chalmers, og har hatt lengre gjesteforskeropphold ved McGill og UC Berkeley. Alexander er førsteamanuensis og instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo og medlem av Akademiet for yngre forskere.