Styrking av Sentre for fremragende forskning

Tekst: Forskningsrådet.no v/ Christian Lund  Original artikkel

- Vi har som mål at Norge skal få flere verdensledende fagmiljøer. For å få det til må vi gi våre beste forskere fleksibel, langsiktig finansiering som gir rom for å satse dristig. May-Britt og Edvard Moser hadde mange års SFF-finansiering før de fikk Nobelprisen i medisin i 2014. Derfor er vi glade for at ti nye sentre for fremragende forskning nå kan starte opp. De vil styrke Norges status som forskningsnasjon, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Gå til: De ti nye sentrene for fremragende forskning

De ti nye sentrene får årlig i gjennomsnitt 15 millioner kroner hver i ti år. Åtte av sentrene er ved universitetene i Oslo, Bergen og NTNU, ett ved Norges handelshøyskole og ett ved Folkehelseinstituttet.

Hard konkurranse
Hele 150 forskningsmiljøer har søkt om å bli SFF i denne fjerde utlysningen av ordningen. 34 ble vurdert som så gode at de gikk videre til den andre og avgjørende søknadsrunden. Ti slapp gjennom det endelige nåløyet etter en grundig vurdering av internasjonale eksperter i flere omganger.

Ifølge den internasjonale komiteen som valgte ut de ti sentrene, var kvaliteten på de fleste søknadene i siste runde svært høy. De vurderte de ti utvalgte sentrene som internasjonalt ledende på sine områder. 

Vitenskapelig kvalitet på høyt internasjonalt nivå er hovedkriteriet for tildeling. Dette gjelder både for forskningen som er planlagt og for sentrets vitenskapelige ledelse. Sentrene må arbeide med ambisiøse ideer og komplekse problemstillinger der samarbeid og langsiktig forskningsinnsats er viktig. Sentrene skal også være aktive i utdanning av forskere og ha omfattende internasjonalt samarbeid.

Internasjonale spydspisser
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet. (Foto: Sindre Mekjan, Forskningsrådet)    SFF-ordningen er et av Forskningsrådets fremste virkemidler for å fremme kvalitet i norsk forskning. Sentrenes betydning viser seg blant annet i deres gjennomslag i ERC. 55 prosent av ERC-tildelingene til norske forskningsmiljøer går til forskere som er eller har vært tilknyttet en SFF.

- Norge har få verdensledende forskningsmiljøer, og SFF-ordningen kan bidra til at vi kan få flere. Med denne langsiktige finansieringen har de nye sentrene muligheter til komme fram til svært viktige og grensesprengende forskningsresultater. Erfaringen tilsier at de ti nye SFF-ene vil sette varige spor etter seg i årene som kommer, sier Forskningsrådets administrerende direktør John-Arne Røttingen, som gleder seg til å følge den nye SFF-generasjonen.