Bilde
Velferdskoden: Medikalisering, kunnskapssamfunnets akilleshæl?
Snåsakoden: Alternativ medisin, kunnskapssamfunnets unntak?
Hva er alternativ medisin og virker den? Hvilke følger kan det få dersom vanlige forskningsstandarder settes til side for å tilrettelegge for anerkjennelse av alternative behandlingsmetoder? Vårens siste akademimøte holdes 8. juni med foredrag ved professor Kristian Gundersen og kommentar ved professor Bjørn Hofmann.
Hva er den moderne medisinens rolle i dagens samfunn? Har vi fått et samfunn hvor enhver livstilstand, som sorg eller manglende selvtillit, behandles som et medisinsk problem?
Disse og flere andre spørsmål rundt skolemedisin og alternativ behandling vil tas opp på sommermøtet.
Foredrag ved professor Kristian Gundersen, Universitetet i Oslo:" Snåsakoden: Alternativ medisin, kunnskapssamfunnets unntak?"
Bilde
Alternativ medisin gis særbehandling av myndighetene slik at de vanlige faglige standarder som eller gjelder for dokumentasjon, medisiner, utdanning, og statlig informasjon er andre enn de som ellers gjelder i kunnskapssamfunnet. Mer nylig har man også tatt til ordet for alternative forskningsstandarder fordi vanlig forskning ³ikke virker". Dette er et ledd i et eksplisitt politisk ønske om å oppnå økt forståelse for og anerkjennelse av alternative behandlingsmetoder. Hva er alternativ medisin? Ville alternativ medisin kunne overleve om vanlige kunnskapsnormer legges til grunn? Hvor mange og hvem bruker alternativ medisin? Øker bruken? Virker alternativ behandling? Virker den selv om vi tar i bruk et utvidet virkningsbegrep der placebo regnes som virkning? ³"Virker" Snåsamannen?
Bilde
Kommentar ved professor Bjørn Hofmann, NTNU: "Velferdskoden: Medikalisering, kunnskapssamfunnets akilleshæl?"
Skolemedisinens kunnskapsgrunnlag er langt mindre solid enn vi liker å tro. Den såkalte skolemedisinen oppfyller i liten grad sine egne kunnskapskrav. Selv om dette ikke er et argument for alternativ medisin med eterisk evidens, fordrer det forsiktighet i våre påstander om hva vi vet og ikke vet. Det er også viktig å huske at behandlinger virker i kontekst: De virker i levende mennesker, med opplevelser og preferanser - og ikke i maskiner. Pasientens preferanser er et viktig kunnskapselement for gode helsetjenester. Kunnskapen spiller derfor ulike roller i preferansesensitive helsetjenester, nødvendige tjenester og tilbudssensitive helsetjenester. Det som truer den moderne medisin mer enn «Snåsakoden» er «Velferdskoden»: Det at helsetjenesten har blitt en universalfikser. Moderne medisin skal ikke lenger bare behandle og helbrede sykdom, men fremme helse, velferd og velvære. Sorg, sjenerthet, utstående ører, manglende selvtillit gjøres til et helsefaglig anliggende. Med Velferdskoden beveger helsetjenesten seg langt inn på Snåsakodens område. Men enda mer utfordrende for fremtidens helsefaglig kunnskap vil stordata og den medisinske selfie være.
