Bilde
Kristendom og hekseri i Stillehavet: En analyse av moderne demoner og kristen nasjonsbygging i Vanuatu
Fylkesakerforelesningen
Professorene Annelin Eriksen og Knut Mikjel Rio ved Universitetet i Bergen ble i 2017 tildelt Fylkesakerprisen for sin forskning innen sosialantropologien. 1. februar holder de prisforelesningen Kristendom og hekseri i Stillehavet: En analyse av moderne demoner og kristen nasjonsbygging i Vanuatu.
Sammendrag
De siste årene har vi sett store internasjonale medieoppslag fra Melanesia om brutale og voldelige angrep på folk som har blitt kalt for hekser eller trollmenn. I denne forelesningen vil vi forsøke å forklare hva dette fenomenet er ved å analysere ny etnografi vårt arbeid i Vanuatu.
Vi vil vise nødvendigheten av å «nullstille» begrepene 'hekseri' og 'trolldom' for å gi dem en troverdig forståelsesramme. Vi gjør dette ved å kontekstualisere disse begrepene i forhold til samfunn som er orientert rundt relasjoner heller enn enkeltpersoner. Vanligvis når vi tenker om intime eller nære relasjoner - mellom mann og kone i ekteskapet, mellom brødre eller søstre eller foreldre og barn -- så tenker vi at dette er trygge og gode forhold. Men i samfunn hvor relasjoner er så viktige at de har en eksistens foran individet så fremtrer også relasjonelle problemer og følelser som mer livaktige, og til tider veldig farlige. Fordi relasjoner har grunnleggende verdi og betydning, så er det også folk sin største frykt at det skal skjule seg såre følelser, misunnelse, skam eller hat i nettopp disse nære relasjonene.
Bilde
Når vi går bakenfor begrepene som vi oversetter med 'hekseri' eller 'trolldom', i Melanesia men også de fleste andre steder i verden, så finner vi nettopp helt generelle oppfatninger om hat, misunnelse eller mistro i nære relasjoner. Gitt at det er relasjonene som er i sentrum så har også følelser mye større betydning siden de utgjør en trussel nettopp mot relasjonene. Dette kan man takle i lokalsamfunn, hvor man umiddelbart etter et «utbrudd» av hekseribeskyldninger, vil prøve å gjenopprette gode relasjoner gjennom tillit og resiprositet og ved å «reparere» relasjoner som har begynt å forfalle. Vi påpeker at det moderne problemet med hekseri begynner når man henter ut heksebeskyldinger fra lokalsamfunn og projiserer dem over på statlige institusjoner, i rettsvesen og politi, som fremhever enkeltmennesket gjennom skyld, rettigheter og lover - eller i kristne menigheter som også fremhever enkeltmennesket gjennom ideer om synd og iboende ondskap. I disse situasjonene oppstår voldelige heksejakter, hvor målet ikke lenger er å reparere relasjoner men snarere å forfølge og fordrive eller drepe enkeltpersoner.
Vårt poeng er at voldelige hekseforfølgelser ikke har noe å gjøre med såkalte 'primitive samfunn' eller mangel på utdannelse, men snarere er et spørsmål om hvordan modernitet slår ut forskjellig i forskjellige kontekster. Heksejaktene blir særdeles voldelige i situasjoner dominert av kristne forestillinger om individet og det godes kamp mot det onde, og spesielt når man også bruker statsinstitusjoner og rettsapparat for å håndtere beskyldningene.
