Bilde
Å se det hele: Ambisjoner i tidlig moderne vitenskap
Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag
Akademiforelesningen i humaniora og samfunnsfag holdes 13. mars med foredrag av vitenskapshistorikeren Lorraine Daston ved Max Planck Institute, Berlin. Hun tar for seg ambisjoner innen tidlige moderne vitenskap, da spesielt gjennom tegninger og malerier. Målet var å gi seeren en mulighet til å "se det hele" på en gang - et innblikk inn i det umulig. For å realisere dette måtte store mengder informasjon, samlet gjennom århundrer, foredles til en helhetlig visuell eller skriftlig representasjon av forskningen. Påmelding nederst i denne artikkelen.
Historikere som studerer renessansen og tidlig moderne europeisk kunst har lenge bemerket de mange måtene tegninger og malerier gir seeren et innblikk inn i det umulige.
Det umulige behøvde ikke være mytiske beist som drager og kentaurer, men også mer subtile fremstillinger der kreativiteten til kunstneren appellerer til et ønske om å se bredere, dypere og klarere enn det menneskelige syn noen gang kunne.
Gjennom 1600- og 1700 tallet har det umulige blitt prøvd vist, igjen og igjen, gjennom historie og filsofi, til og med innen matematikk. Denne forelesningen utforsker ambisjonene i tidlig moderne vitenskap om å se det umulige gjennom et synoptisk syn, altså å se det hele på en gang.
«Det hele» kunne være alt fra de rådende vindene over jorda, en skjult regelmssighet i været eller de essensielle trekkene ved statsadministrasjonen.
Rapporter fra sjøfolk, fra generasjoner av botanikere, fra nettverk av værobservatører, eller fra endeløse hyllemeter i statsarkiver; i hvert av disse tilfellene måtte en stor mengden informasjon ,samlet fra mange observatører spredt over århundrer og kontinenter, destilleres til en helhetlig representasjon. Vel så ofte var representasjonen visuell: et synoptisk bilde som gjorde det mulig å se mønstre, essensielle trekk og regulariteter samtidig.
Bilde
