Brøggermedaljen til Arild Stubhaug

Bilde

Foto: Arash A. Nejad/Scanpix.

Foto forside: Olav Ulltveit-Moe.

- Dette er en stor ære for meg, sier Arild Stubhaug. Han er kjent som vitenskapshistoriker, matematiker og også som lyriker. Styret i Akademiet trekker særlig fram hans bidrag til etableringen av Abelprisen. Stubhaugs verk om Abel, og senere om Sophus Lie, la et viktig grunnlagt for å få etablert Abelprisen.

Helt siden Stubhaug var barn har han interessert seg for Abel. Som ung frimerkesamler dukket Abelfrimerket opp i samlingen mellom Ibsen og Bjørnsson, og interessen for Niels Henrik Abel ble vekket. Siden den gang har Niels Henrik Abel fulgt Stubhaug.

- Det har vært fantastisk spennende å være med på å initiere og etablere Abelprisen. Jeg er svært glad for at den er blitt den ledende internasjonale matematikkprisen. Det som gjenstår nå er at det norske publikumet blir mer oppmerksom på hvor stor prisen er.

-Det er viktig å åpne døren for et bredt publikum inn til vitenskapelig arbeid, jeg vil gjerne bidra til det, sier Arild Stubhaug som fortsatt er en aktiv formidler.

Nå arbeider Stubhaug på en biografi om statsviteren Stein Rokkan.

Utdeling av Brøggermedaljen

Brøggermedaljen ble innstiftet av Akademiet i 1978 til minne om geologen Waldemar Christopher Brøgger.

«Medaljen utdeles til personer som ved organisasjonsvirksomhet, økonomitiltak eller på annen måte har gjort en særlig verdifull innsats for bedring av norsk vitenskaps kår.»

Tidligere mottakere:

Olaf Devig (1979), Arve Johnsen (2004), Tormod Hermansen (2004) og Trond Mohn (2015).

Selve medaljen er laget av medaljør Emma Matthiasen for Nansenfondet. Medaljen ble gitt til Brøgger til hans 80-årsdag i 1931. Originalen er i dag i Myntkabinettet, Kulturhistorisk museum (UiO), og er brukt som utgangspunkt for Akademiets medalje.

Begrunnelsen fra Akademiets styre:

Dr. Arild Stubhaug er født 1948, og er Dr.h.c. fra Universitetet i Oslo. Arild Stubhaug har gjort en stor innsats for norsk vitenskapshistorie, og dens forståelse internasjonalt, og ikke minst, han var en helt vesentlig aktør i etableringen av Abelprisen.

Stubhaugs bidrag har stor betydning for vitenskapshistorie som disiplin i Norge, og i en tid da mange vitenskapelige disipliner mister sin tverrfaglige bakgrunn, er det viktig for Akademiet å støtte slik tverrfaglig virksomhet som knytter naturvitenskaplige, og historiske, humanistiske samt samfunnsvitenskapelige disipliner til deres opprinnelse og utvikling.

Stubhaugs vitenskapshistoriske og historiske hovedverker er de følgende monografier:

1) Et foranskutt lyn: Niels Henrik Abel og hans tid. Oslo 1996. Engelsk ved Richard R. Daly, Niels Henrik Abel and his Times. Springer 2000.

 2) Det var mine tankers djervhet. Matematikeren Sophus Lie. Oslo 2000. The mathematician Sophus Lie: It was the audacity of my thinking. Springer 2002. Disse to verkene er også oversatt til tysk, fransk, japansk og kinesisk.

3) Med viten og vilje. Mittag-Leffler. Gösta Mittag-Leffler (1846-1927). Oslo 2007. Att våga sitt tärningskast: Gösta Mittag-Leffler 1846-1927. Sth. 2007. Gösta Mittag-Leffler - a man of conviction. Springer 2010.

4) Den lange linjen. Historien om videnskabsselskabet i Trondheim. Trondheim 2010.

5) Jacob Aall i sin tid. Oslo 2014.

6) Helt skal jeg ikke dø om forfatteren Conrad Nicolai Schwach, hans liv og erindringer. Oslo 2002.

Stubhaug arbeider for tiden med en biografi om statsviteren Stein Rokkan, som skal lanseres i mars 2019.

I statuttene for Brøggermedaljen heter det at «medaljen utdeles til personer som ved organisasjonsvirksomhet, økonomitiltak eller på annen måte har gjort en særlig verdifull innsats for bedring av norsk vitenskaps kår».

Den avgjørende grunnen til å tildele Stubhaug Brøggermedaljen, er hans store bidrag til å få opprettet Abelprisen. På grunnlag av hans verk om Abel og hans videre arbeid med Sophus Lie som matematiker, fikk Stubhaug også autoritet til å argumentere for “den manglende Nobelprisen”, og selv om idéen i begynnelsen ble karakterisert som “ekstremt urealistisk” lyktes Stubhaugs argumentasjon, og gjennom sitt gode og mangeårige samarbeid med Matematisk Institutt ved Universitetet i Oslo, der Stubhaug også hadde sin kontorplass, vant idéen frem, som beskrevet i detalj i Historisk tidsskrift 02/2013 av Kim Gunnar Helsvik: “Ti år med Abelprisen – den manglende Nobelprisen i matematikk?”.

Bilde