Bilde
Intervju med avtroppende preses
Et vitalisert Akademi
I tre år har arbeidet med å skape et «Akademi for fremtiden» vært den viktigste oppgaven for avtroppende preses Ole Mathias Sejersted. Nå håper han presidiet viderefører oppdraget som ligger i strategien for Akademiet og at arbeidet med kunnskapsrådgivning fortsetter.
Arbeidet med Science Advice, vitenråd eller vitenbasert rådgivning som kan være en norsk betegnelse, har vært den mest sentrale arbeidsoppgaven for Sejersted. Flere enkeltmedlemmer i Akademiet har gjennom mange år engasjert seg i dette gjennom EASAC, (European Academies' Science Advisory Council), og Sejersted har lenge ønsket at hele Akademiet skulle slutte seg til dette arbeidet. EASAC lager kunnskapsrapporter til EU-systemet innen områdene biovitenskap, miljø og energi.
- Akademiets nøytrale rolle i en tid der så mange har ulike agendaer er svært viktig. Akademiet er et fristed for tenkning og meningsbrytning, der særinteresser ikke har noen plass. Tiden vi lever i med polarisering og hvor sterke interesser i samfunnet bruker sterkt selekterte fakta eller til og med falske data for å understøtte egne standpunkter er problematisk. Her håper jeg Akademiet kan spille en sterkere rolle, sier Sejersted.
Han har vært førende i å opprette en stilling som representerer EASAC i Brussel, finansiert av Kunnskapsdepartementet. Seniorrådgiver Helene Rønning er på plass og har fått kontorplass i Det norske hus.
Science Advice-utvalg
I år er det også satt ned et Science Advice utvalg i Akademiet som ledes av Rolf Reed. Presidiet er nå i gang med å ansette to personer i 20 prosent bistillinger tilknyttet Science Advice.
- Vi har rigget oss godt, dette er et forsiktig skritt på vei mot en ordning som kan gi et enda bedre grunnlag for gode samfunnsbeslutninger i Norge. Det må skje samtidig som vi tar vare på de institusjonene som i lang tid har arbeidet seriøst med kunnskapsrapporter i Norge.
Råd til beslutningstakere
- Det utrolig mye data tilgjengelig i vårt samfunn, og det er svært krevende å navigere i dette landskapet for å finne de gode løsningene og de beste vitenbaserte rådene. Det er nødvendig å velge ut de riktige dataene, og vi trenger en god prosess med mennesker som har kompetanse i å arbeide tverrfaglig. Ved å bringe sammen flere disipliner og kompetanse fra ulike personer, kan vi gi beste mulig Science Advice til beslutningstakere, sier Sejersted.
Bredere rekruttering
Akademiets medlemsmasse har den kompetansen som trengs til dette arbeidet, mener Sejersted. Han legger til at Akademiet også med hell kan ta inn fagpersoner utenfor Akademiet, noe som er gjort i Science Advice utvalget. Avtroppende preses er opptatt av at medlemsmassen må reflektere bredden i UH-sektoren. Innvalgsreglementet virker i dag selvrekrutterende, og flere fag som for eksempel pedagogikk faller utenfor, mener han.
- Vi har et uutnyttet rom til å velge bredere. I dag er innvalget selvforsterkende, sterke grupper velger kun fra egne rekker. Akademiet bør ha med alle fag og vi må også vurdere alder, geografi og kjønn når vi velger inn nye medlemmer.
Presidiet har understreket at forslag til nye medlemmer må vise at kandidaten gjennom sitt arbeid har vist vilje og evne til å ivareta hensynet til hovedoppgavene i Akademiets virksomhet. Vi ønsker medlemmer som vil og kan bidra til virksomheten. Det vil styrke Akademiet, sier Sejersted.
Rett etter nyttår starter prosessen med å velge nye medlemmer for 2019.
Bilde
Åpne dører
- Jeg ønsker ikke at Akademiet skal være en lukket klubb, vi må senke dørterskelen og ta vare på dem som kommer til oss på møtene. Gode, aktuelle temaer vet vi engasjerer og trekker mange tilhørere, som klimamøtet rett før jul. Det var både meget aktuelt og hadde godt faglig innhold. Samtidig skal vi også være et møtested for medlemmene, den balansen tror jeg vi fint kan få til, sier Sejersted.
Science Advice har vært en rødt tråd i møteplanen under Sejersteds ledelse. Blant annet ble EASACs skograpport presentert og debattert i høst, karbonfangst var tema på VISTA-dagen og til våren er EASACs rapport om jordvern på agendaen. New Zealands Science Advisor Sir Peter Gluckman kom også og ga gode råd. Californias Guvernør Jerry Brown deltok aktivt på en rundebordskonferanse om klimaendringer, og forskningens rolle i policy-utformingen har også vært gjennomgått med deltakere fra EU-systemet.
Utfordret til å lage strategi
- Jeg er glad for at direktøren i Akademiet, Øyvind Sørensen, utfordret meg til å lage en strategi for Akademiet da jeg tok over ledervervet. Det klarnet tankene og gav oss en retning, en basis for det arbeidet vi har gjort, sier Sejersted.
I strategien kommer det tydelig frem at Akademiet skal være en kunnskapsformidler. Sejersted har også ivret for å endre arbeidsformen i Akademiet til mer prosjektstyring. En arbeidsform som presidiet har stor tro på og som nå er blitt arbeidsmetoden.
Sejersted understreker også at samarbeidet med styret og i presidiet har vært en glede. Presidiet har fungert som et godt kollegium med gode meningsbrytninger om små og store saker, men stor enighet om strategien. Jeg er utrolig takknemlig for et særdeles godt samarbeid også med staben ved Akademiet som er svært profesjonell og dyktig, sier han.
Bilde
Den morsomste jobben
- Vi ønsker at Akademiet skal være en nasjonal talerstol, da trenger vi en helproff foredragssal. Kirsti Strøm Bull, som var preses før meg, hadde startet prosessen med å fornye salen og jeg ville gjerne fortsette den. Da vi tok dette opp på et medlemsmøte var meldingen klar; vi måtte prioritere universell utforming og heis først. Og det var i grunnen et godt valg. Vi fikk tid til å arbeide med planene for salen og til å høre på alle innspillene.
- Arbeidet med å fornye salen var den morsomste og synligste jobben. Her har jeg følt meg litt på tynn is og jeg har vært avhengig av faglige råd. Både Sondre Bjørnebye Solheim og Eilif Holte har vært til uvurderlig hjelp sammen med Kari Cecilie Andersen, Katrine Kristiansen og flere andre. det har vært et veldig godt teamarbeid.
Nå er Akademiet i dialog med Riksantikvaren om det kan være hensiktsmessig å få fredet bygningen fra 1887.
Kan slå i bordet
Generalsekretæren i Akademiet Øystein Hov beskriver deg som en leder som er mild i formen, men fast i fisken. Kjenner du deg igjen i det?
Sejersted smiler beskjedent og ser ned.
- Jeg liker å være i prosess, det er nesten viktigere å være i prosess enn å være beslutningskåt. Endringer må snakkes om, mye. Ting må modnes og alle må få si sitt. Da blir beslutningene lettere. Og så må det tas en avgjørelse, og det forstår alle. Men jeg kan slå i bordet altså!
- Angrer du når du slår i bordet?
- Angrer? Sjelden.
- Jeg ønsker ikke å være syvende far i huset. Men jeg håper virkelig at det kommende presidiet vil være synlige utad. Hans Petter Graver er glitrende til det og jeg ønsker ham lykke til i jobben, sier Sejersted.
