Behandling av kreft med immunterapi

Bilde

Johanna Olweus er utdannet dr.med fra UiB, hun er spesialist i immunologi og transfusjonsmedisin og hun ble professor ved Universitetet i Oslo i 2008.

Olweus leder K.G.Jebsen-senter for immunterapi og kreft ved Seksjon for immunologi, Institutt for kreftforskning, UiO og Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Hennes forskning innen immunterapi mot kreft har hatt internasjonalt gjennomslag.

Kan du si litt om bakgrunnen for forskningen din?

- Gruppen min arbeider med å bruke komponenter fra immunsystemet til å utvikle ny og målrettet behandling av kreft. Immunsystemet er skreddersydd for å ta seg av infeksjoner, og kan kurere oss fra for eksempel influensa, vanligvis uten at vi får varige mén.De såkalte T cellene dreper de virusinfiserte cellene men ikke friske celler, og en viktig forutsetning er at T cellene kan gjenkjenne komponenter fra virus som fremmede ved hjelp av «følere», som er T cellereseptorene.

Når en pasient har utviklet kreft med spredning har immunsystemet i utgangspunktet tapt. Vår gruppe fokuserer på å identifisere T cellereseptorer som gjenkjenner kreftceller. Vi henter T cellereseptorene fra friske individer. Målet er at pasientens egne T celler deretter kan utstyres med slike reseptorer ved genmanipulering, og dette vil gjøre dem i stand til å gjenkjenne og drepe kreftceller.

Hva gjorde deg interessert i immunterapi mot kreft?

- Interessen for immunterapi ble vekket da jeg arbeidet med transplantasjonsimmunologi på Rikshospitalet. Jeg så at immunceller fra et friskt individ kunne kurere pasienter for leukemi etter transplantasjon. Beinmargstransplantasjon, som i dag kalles stamcelletransplantasjon, var den første formen for immunterapi som ble implementert i standard medisin.

Kan du si noe om viktigheten av immunterapi mot kreft generelt?

- Immunterapi er det største som har skjedd innen kreftbehandling de siste 10 årene, og satsningen på feltet er enorm internasjonalt. Det har gitt håp til store pasientgrupper som det tidligere ikke fantes behandlingstilbud for. Likevel blir det store flertallet av pasienter med kreft med spredning fortsatt ikke kurert. Derfor må vi forske videre.

Hva er de viktigste utfordringene fremover?

- En av de største utfordringene er å få til translasjon, dvs å implementere forskningsresultatene klinisk. Det er dyrt og veldig krevende å teste ut ny immunterapi generelt, og immungenterapi spesielt, i pasienter. Det er derfor viktig at myndigheter og helseinstitusjonene arbeider sammen om å legge forholdene til rette. Dette er et lass som er for tungt å trekke for den enkelte forsker, og de mange pasientene som i dag står uten kurativ behandling fortjener at vi gir dem nye muligheter.

Sammendrag av foredraget:
Immunterapi har dramatisk forbedret prognosen for mange pasienter som har kreft med spredning. To ulike strategier som er blitt implementert i standard behandlingsregimer er såkalt sjekkpunktblokkering og immungenterapi. Ved førstnevnte blokkeres bremsemolekyler til immunceller som dermed kan gå til angrep på kreftcellene. Forskerne bak prinsippet fikk Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2018. Ved sistnevnte utstyres immunceller med gener som gjør at de målstyres mot kreftcellene og kan drepe dem. Under forelesningen forklarer jeg mekanismene for hvordan disse behandlingsformene virker. Videre diskuterer jeg årsakene til at flertallet av pasientene som behandles med immunterapi likevel får tilbakefall, og hvilke strategier som kan forfølges for å utvikle ny og enda mer effektiv immunterapi.