Jordsmonnet utsettes for flere trusler, viser ny EASAC-rapport

Bilde

Internasjonalt har det vært økende oppmerksomhet på jord, og jord som en ikke-fornybar ressurs. Jord vi er avhengige av for å kunne dekke flere viktige menneskelige behov, noe som trekkes frem i FNs bærekraftsmål.  Men i EU har det ikke vært enighet mellom medlemslandene til å komme opp med et felles jorddirektiv og felles handlingsplan knyttet til bærekraftig bruk av jord. EASAC har derfor laget rapporten «Opportunities for soil sustainability in Europe».

Der retter the European Academies' Science Advisory Council (EASAC, 2018) oppmerksomheten på jord som en ikke-fornybar ressurs og som spiller en nøkkelrolle i samfunnet. EASAC består av de nasjonale vitenskapsakademiene i EU, Sveits og Norge, som fremmer vitenskapelig rådgivning mot europeiske beslutningstakere.

Akademiet arrangerer et åpent heldagsmøte om Jordrapporten 23. september.

Bilde

Professor Jan Mulder, professor Trine Aulstad Sogn og forsker Vegard Martinsen, alle ved Norge miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har laget en norsk gjennomgang av EASAC-rapporten. (Se vedlegget - pdf). De skriver at norsk jordsmonn skiller seg fra land lenger sør ved at innholdet av organisk materiale er vesentlig høyere på grunn av vårt kalde og våte klima.

Myr lagrer karbon
Myrområder i Norge er identifisert som spesielt sårbare områder med tanke på tap av karbon som følge av økende temperatur og senket grunnvannsnivå. I myr er det lagret store mengder karbon fordi omdanningen av organisk materiale skjer langsomt ved vannmetning.

Områder der jordbruksproduksjon kombineres med bruk av husdyrgjødsel, kan være mindre følsomme for tap av organisk materiale, men vil øke risikoen for økt avrenning av næringsstoffer og dermed forurensing av grunnvann og overflatevann. Forurensing av grunnvann har mindre betydning i Norge sammenlignet med andre europeiske land. 

Blir maten mindre næringsrik?
I den norske kommentaren peker de på områder der vi trenger mer forskning i Norge. Blant annet er det er en stor interessemotsetning mellom urbanisering/utbygging og vern av produktiv matjord. Hvordan kombinere økt matproduksjon med jordvern og multifunksjonell arealbruk? Jordflytting i forbindelse med utbyggingsprosjekter er lite undersøkt. Og hvordan påvirker moderne jordbruk og økte avlinger innhold av mikronæringsstoffer i maten?

Kriterier for velfungerende landskap:

• Avrenning og tap av næringsstoffer skal holdes på et lavt nivå.
• Biologisk produksjon skal være høy sett i forhold til potensielle begrensinger bestemt av klima eller vanntilgjengelighet.
• Biologisk mangfold i og over jordsmonnet skal være «relativt» høyt.
• Nedbør skal bli effektivt tatt opp og holdt tilbake i rotsonen.
• Erosjon og sedimenttransport skal være lav.
• Forurensning av landskapet skal ikke tolereres og eksisterende forurensninger skal ikke være av et omfang som medfører skader.
• Det skal ikke være nødvendig med stor ekstern tilførsel av energi for å produsere mat.
• Netto utslipp av drivhusgasser skal være null eller mindre når jordsmonnet er i en slik    tilstand at det har en netto karbonlagring.