Syndsforlatelse skulle stimulere bruk av nye bøker for 500 år siden

Akademimøtet 12. september markerer boktrykkerkunstens inntog i Norge, forteller nasjonalbibliotekar Espen Karlsen.  De to bøkene som erkebiskop Erik Valkendorf fikk trykket, Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense, skulle erstatte gamle håndskrevne bøker.
De gamle var krevende å lese, de holdt ikke den kvaliteten erkebiskopen ønsket, og de skulle sørge for samme liturgi under gudstjenestene i alle kirker i Norge, på Island og Færøyene. Erkebiskop Valkendorf ønsket dette så sterkt at han tok i bruk det meste han kunne gi av syndsforlatelse, 40 dager med avlat. 
Samme liturgi
- Det var en sterk vilje til ensretting fra Nidaros. Erkebiskopen la ned mye prestisje i dette bokarbeidet. Han brukte av sin egen formue til å trykke bøkene, på den tid var det ikke småpenger. Tre bind ble prissatt like høyt som et familiebruk og enkeltbøker til flere kyr.
- Så viktig var dette at Valkendorf sendte sin egen sekretær til Paris i fire år for å overvåke trykkingen, og i København var det sekretærens bror som var ansvarlig for bokproduksjonen, sier Espen Karlsen, forsker ved Nasjonalbiblioteket, og foredragsholder på Akademimøtet 12. september. 
De to første trykte norske bøkene ble ferdige omtrent samtidig, og de bygde på en 500-år gammel tradisjon med en særegen norsk liturgi. På kontoret i Nasjonalbiblioteket har Espen Karlsen to faksimiler av begge bøkene på pulten. De er nyttige redskaper for ham når han skal arbeide med tekstene. 

Bilde

Digital ordbok for middelalderlatin
Karlsen er leder for forskningsprosjektet «Digital corpus and dictionary of Norwegian Medieval Latin». Målet er å lage en digital ordbok over norsk middelalderlatin. Initiativet til dette arbeidet ble tatt alt i 1920 av professor Samson Eitrem, og ansvaret for ordboken ble lagt til Det Norske Videnskaps-Akademi. Kjente forskere som Eirik Vandvik, Vegard Skånland og Lars Boje Mortensen har gitt viktige bidrag til ordboken. 
Nå har prosjektet fått fart igjen og har finansiering gjennom Norges Forskningsråd i ett år til. Målet er at det skal fortsette og bli et viktig redskap for å tolke tekster. Latin var både talespråk og skriftspråk under kristningstiden og i de århundre som kom etter, både i middelalderkirken og hos kongemakten.
Lang tradisjon
Breviarium Nidrosiense er en håndbok for prester om gjennomføringen av de liturgiske seremoniene gjennom døgnet, og Missale Nidrosiense er en messebok. 
Liturgien i bøkene viser at innholdet bygde på tekster helt fra misjonstiden i Norge og frem til reformasjonsperioden. Liturgien var preget av den angelsaksiske tradisjonen og kirken hadde en særegen norsk tradisjon. Opplaget til Missale kan beregnes tentativt til rundt 1500 bøker og noen flere eksemplarer ble trykket av Breviarium. Begge bøker ser ut til å ha blitt gitt i gave til kirker og kloster. 
Bokbål på kirkegården
Boksamlingen i Nidaros var svært viktig og inneholdt mye enestående olavslitteratur og diplomatisk korrespondanse. Bøkene var både håndskrevne og trykte. Ikke lenge etter at Valkendorf satset stort på å trykke bøkene startet ødeleggelsen av boksamlingen.  På 1530-talet ble bøker brent på kirkegården utenfor Nidarosdomen, og historiker Øystein Rian ser dette som tegn på at danskekongen ønsket å slette minnet om Norge som en selvstendig stat og på dansk sensur. Dette skjedde samtidig med at reformasjonen ble innført i Norge. 
Espen Karlsen er opptatt av hvilke bøker som er gått tapt i ødeleggelsene og studerer kataloger over boksamlingene. Med få bevarte håndskrifter og andre dokumenter er tilfanget til den digitale ordboken lite i forhold til andre land. Det var ikke bare bokbål og sensur som ødela skriftene, men flittig gjenbruk av pergamentbøker til innbinding av regnskaper har redusert vår bokskatt. 
Møtet i Akademiet 12. september er åpent for alle, men krever påmelding.
Kilder:
Espen Karlsen: Latin i Norge fra middelalder til nytid. 
Reformasjonstidens religiøse bokkultur cirka 1400-1700: Tekst, visualitet og materialitet. Ed. Bente Lavold og John Ødemark. 2017.
Espen Karlsen og Ingrid Sperber: Ordbok over norsk middelalderlatin – et forskningsprosjekt. Klassisk forum, 2017-2018:1
Av Marina Tofting