Folkeretten – har vi nådd toppen?

Bilde

Siden slutten av andre verdenskrig har folkeretten jevnt over vært på frammarsj. Opprettelsen av store, internasjonale organisasjoner som FN og Verdens Handelsorganisasjon (WTO), og av internasjonale domstoler som Den internasjonale straffedomstolen har bidratt til å fremme fred, internasjonalt samarbeid og respekt for menneskerettighetene. Stater går stadig sjeldnere til krig mot hverandre. Globaliseringen har gjort avstanden mindre og den gjensidige avhengigheten mellom land større.

De siste årene har verden imidlertid vært vitne til en rekke brudd på folkeretten. Geir Ulfstein, professor i offentlig rett (UiO) og medlem av Akademiet, mener folkeretten trues på flere fronter, og skal holde foredrag om temaet på Akademimøtet 24.oktober - selveste FN-dagen.

Hva er hovedårsakene til at folkeretten trues i dag? 

- Det er både nasjonale og internasjonale årsaker til truslene. På nasjonalt plan har vi økt nasjonalisme og populisme. Men det er også sånn at folkeretten representerer mer omfattende begrensninger på nasjonal suverenitet enn før, og den er mer inngripende ved at den regulerer forhold som tidligere ble ansett som nasjonale spørsmål. Vi har også geopolitiske endringer, bl.a. med økt makt til Kina, som utfordrer systemet. Endelig: folkeretten og internasjonale institusjoner kan med rette kritiseres for ikke å ha optimale løsninger.

Du nevner blant annet USAs invasjon av Irak, Russlands Krim-annektering og kampen mot terrorisme.  Er det noen sammenhenger mellom disse? 

- Et problem er dobbeltmoral: vi er tilbakeholdende med å kritisere allierte, men kritiserer de andre. Dette svekker effektiviteten og troverdigheten til folkeretten. Med hensyn til terrorisme er forbudet mot bruk av militær makt internasjonalt primært utformet for inter-statlige forhold, og anvendelsen på kampen mot terrorisme diskuteres. Dette kan undergrave en av folkerettens mest grunnleggende regler.  Folkeretten trenger derfor mer presisjon når det gjelder dagens trusler.

Hva kan gjøres for å motvirke negative trender, som truer internasjonalt samarbeid? Hva kan Norge gjøre?

- Norge setter offisielt folkeretten høyt, men bør huske dette også i handling og holdning til andre stater handlinger, f.eks tyrkisk invasjon av Syria. Norge fordømmer invasjonen og oppfordrer Tyrkia til å respektere folkeretten, men sier ikke i klartekst at Tyrkia bryter folkeretten.

Er du optimist med tanke på de store globale truslene vi står overfor, som for eksempel menneskeskapte klimaendringer?

- Jeg er av natur optimist, men det er grunn til dels å forvente tilbakeslag og det er vanskelig å utvikle den internasjonale klimaretten. Det er grunn til å diskutere berettiget kritikk av dagens folkerettslige ordninger. Men samtidig er det ikke tvil om at verden trenger mer og bedre folkerett, blant annet for å bekjempe klimatrusselen.

Om Akademimøtet 24.oktober

Møtet er åpent, men krever påmelding. Se mer info og påmeldingsskjema her. 

Påmeldingsfrist: 22.oktober.