-Vi trenger en arena for å diskutere de store spørsmålene

21. november samles litteraturvitere fra hele landet til konferanse i Bergen i regi av Det Norske Videnskaps-Akademis gruppe for litteraturvitenskap. Litteraturforskningens utfordringer er den første Akademikonferansen som arrangeres utenfor Oslo, og har over 50 påmeldte deltagere.

-Mitt håp er at dette arrangementet kan være med på å sette en ny standard, sier initiativtager Ellen Mortensen, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Bilde

Færre arenaer      

-Det har blitt stadig færre nasjonale arenaer hvor man møtes innenfor fagområdet litteraturforskning. Dette skyldes strukturelle endringer, alt fra at man ikke lenger møtes til sensur men tar det over Skype, til at universitetene nå strukturerer forskningen mer via enkeltstående forskergrupper enn via nasjonale samlingsarenaer. Jeg ville arrangere denne konferansen for å bøte litt på det, slik at vi kunne få en arena for å ta opp sentrale spørsmål i faget, spørsmål som preger hele vår forsknings- og undervisningsaktivitet. Jeg ønsker også å samle både allmennvitere og litteraturforskere innen språkfagene. Derfor tok jeg initiativ til denne konferansen da jeg ble valgt til gruppeleder. Og det viste seg å være svært stor interesse for nettopp et slikt samlingspunkt.
 

Diskusjon på nasjonalt nivå           

-Vi har påmeldte fra alle de store universitetene, og vi har inkludert stipendiater og post doc’er i tillegg til fast ansatte. Så vi har oppnådd en spredning både geografisk og mellom generasjonene. Vi har også invitert to av våre nordiske kolleger til å holde innlegg. Vi mener at det er stort behov for en slik diskusjonsarena, hvor vi tar opp sentrale spørsmål innen vårt fagområde.

-Hva er de mest sentrale problemstillingene innen litteraturforskning? 

-De største utfordringene er grunnlagsproblemene og de mange nyvinningene innenfor faget, alt fra nye teoretiske bevegelser til kanonfornying. Globale spørsmål står også veldig sentralt: Litteraturforskningen har jo i stor grad vært sentrert rundt den vestlige kanon og dens litteraturteoretiske tradisjon. Men i de senere år har litteratur fra andre deler av verden blitt stadig viktigere. Og det er påkrevet at faget tar inn over seg de utfordringene denne utviklingen medfører. 
Det er særlig de yngre generasjonene er opptatt av de teoretiske og de kanonutvidende diskusjonene. Og med denne konferansen blir disse spørsmålene satt på agendaen på et nasjonalt nivå.

Tar temperaturen på kulturen    

-Hvorfor er litteraturvitenskapen fortsatt viktig?

-Litteraturen tar jo temperaturen på kulturen, på sin særegne litterære måte. Mange av de kulturelle konfliktene, de presserende politiske, etiske og ikke minst de eksistensielle spørsmålene som reises i litteraturen, artikuleres på en annen måte i litteraturen enn i for eksempel samfunnsvitenskapene. I litteraturen kan disse spørsmålene behandles på et individuelt og lokalt nivå, samtidig som de kan ha allmenn relevans. Så det gjelder å være var ovenfor alle disse strømningene som nesten umerkelig tas opp i kulturen, og den særegne måten som litteraturen behandler dem på.

Bilde

-Hvorfor er det viktig å ha et sånt arrangement utenfor Oslo?

- Desentralisering er på agendaen til Akademiet, og det er svært viktig at det kommer arrangementer også utenfor Oslo. Akademiets lokaler i Drammensveien er jo godt egnet til å huse arrangementer, men samtidig er det veldig viktig å også få aktiviteter ut til andre lokaliteter. På den måten kan vi nå ut til i større radius. Dette arrangementet mobiliserer litteraturforskningsmiljøet i Bergen og på Vestlandet, men det som er særlig positivt, er at det kommer folk fra hele landet for å delta.

Fornyet entusiasme 

-Jeg håper at arrangementet skal bringe med seg fornyet entusiasme innen faget. Det gir oss en mulighet til å samles for å diskutere de sentrale spørsmålene som vårt fag er konfrontert med i dag. Åpne, friske diskusjoner i en gemyttlig og fin kontekst, er alltid positivt for et fagfelt. Jeg tror det kan være konstruktivt å bringe ulike generasjoner sammen, slik som vi gjør her i dette programmet. Vi har både etablerte forskere som har vært aktive i 30-40 år, så vel som mange unge, lovende forskere. Jeg håper det blir en god dialog på tvers av både generasjoner og geografisk og faglig tilhørighet. Det er alltid positivt å ha slike samlinger, og det har blitt færre og færre av dem med årene. Så vi håper at dette skal sette en ny standard, og at slike arrangementer kan gjenta seg med ikke så altfor lange mellomrom. 

Intervju ved Gro Havelin