EUs regler for genmodifisering (GMO) er en bremsekloss i arbeidet med å utvikle nye matvarer som sikrer et klimatilpasset og bærekraftig jordbruk. Det kommer frem i en rapport fra tyske vitenskapsakademier og det tyske forskningsrådet. EASAC, en sammenslutning av europeisk vitenskapsakademier ber om en radikal fornyelse av lov- og regelverket, og hevder at det blir store kostnader for samfunnet hvis vi ikke benytter oss av moderne genmodifiseringsteknikker.
En norsk ekspertgruppe nedsatt av Vitenskapsakademiets Science advice-utvalg har nett nærmere på GMO-regulering i Norge.
Bilde
Ekspertgruppe: Reidunn B. Aalen, Professor, Institutt for biovitenskap (foto: UiO v/Eva Dobos) Inger B Ørstavik, Professor, Institutt for privatrett, UiO, (foto;UiO), Ole Frithjof Norheim, leder av Bioteknologirådet (foto: Bioteknologirådet)
Global oppvarming og klimaendringer gir utfordringer i form av utbredelse av plantesykdommer. Ny teknologi gir nye muligheter for å tilpasse seg dette. Det er strenge krav til både dokumentasjon, bærekraft og samfunnsnytte.
Både i Norge og etter EU-domstolens dom fra 2018 også i EU, omfattes GMO av det svært strenge regelverket for genredigering. Det er et visst rom for å endre nasjonale regler uten å komme i konfliktmed EU/EØS-reglene.
Et sentralt spørsmål er om det er bruk av en spesifikk metode eller produktet som bruken av metoden frambringer som skal være gjenstand for regulering.
Det er flere initiativer for å endre lovgivningen: I Norge har Klima- og miljødepartementet hatt på høring et forslag om endring i genteknologiloven om bruk av legemidler og vaksiner der det er benyttet GMO i framstillingen, i tillegg til en mer fleksibel definisjon. EU-kommisjonen arbeider med en rapport som ventes i april 2021.
Forbrukernes holdninger er i endring (jamfør rapport fra 2020). I 2018 anbefalte et samlet Bioteknologiråd å myke opp regelverket som regulerer genmodifiserte organismer.