Å stille de riktige spørsmålene

Bilde

Nødvendigheten av å improvisere har preget det siste året som generalsekretær for Øystein Hov. Å sette viktige samfunnsspørsmål under vitenskapsbasert analyse er sentralt for ham, og han er glad for å ha fått til foredragsserien Tillit i koronaens tid, og boken basert på serien.  

- Akademiet er et redskap for det sanne, det gode og det skjønne, ikke bare det sosiale, relasjonelle og menneskelige. Oppgaven er å opprettholde og utvikle videre noen grunnleggende egenskaper ved det å være til, sier Øystein Hov.

Nå som han overlater vervet til Gunn Elisabeth Birkelund er det etter lange perioder der Akademiet ikke har hatt fysiske møter og der det nå er et savn etter sosial omgang mellom medlemmene i Akademiets hus. 

Betydningen av å improvisere

- Pandemien har redusert Akademiets funksjon som en sosial arena. Her er det nå et stort behov og mye å ta igjen. Vi har erfart betydningen av å improvisere både når det gjelder faglig program og i bruk av nye hjelpemidler, som pandemiforedragsserien på Zoom. De gode erfaringene med kommunikasjon via Internett setter oss bedre i stand til å få flere medlemmer i tale, slik som vi gjorde på medlemsmøtet den 17. september, og de regionale barrierene reduseres. Selv de travleste av våre medlemmer kan delta på et Zoom-medlemsmøte, mens det kan være vanskeligere å sette av en halv eller en hel dag. I begrensningene som årets pandemi la på oss, gjennomførte vi 11 virtuelle foredrag under en felles tittel Tillit i koronaens tid, nå kommet som bok i Dreyers perspektivserie. Dette var meningsfullt i en uvanlig periode med mye engstelse i befolkningen, og der vi ville benytte oss av den kulturelle og faglige beredskapen som Akademiet er fullt av for en slik situasjon.

Bilde

Mange høydepunkter

Hvilke andre ting vil du trekke fram som høydepunkter i løpet av disse fire årene?

- Vi har hatt mange høydepunkter synes jeg. Hvis vi starter med huset så er det bygget heis, og foredragssalen er blitt tidsmessig utstyrt og har fått en veldig fin utforming. Jeg håper arbeidet med å gjøre huset enda mer formålstjenlig som arbeidsplass og som samlings- og møtested for både akademibevegelsen i Norge og for allmennheten, fortsetter. Samtidig må husets bevaringsverdige karakter ivaretas. Vi forvalter det best bevarte eksemplet på en 1880-talls villa i Oslo, sier riksantikvaren.

- Abelprisen til Yves Meyer var min første prisoppgave, og det var en opplevelse å være vert for ham. Han var en beskjeden og meget sjarmerende person. Det har vært mange høydepunkter knyttet til godt gjennomførte arrangementer både i Akademiet, i prissammenheng og festdager som Akademiets årsmøte - planlagt og gjennomført med stor profesjonalitet av sekretariatet her i Akademiet. Arbeidet i Kavli Oversight Committee 2018-2019 var viktig: det ble der en gjennomtenkning av de forskningsetiske sidene ved arbeidet med Akademiets priser. 

Bilde

- Det var også et høydepunkt da vi fikk mange veldig gode søkere på senterutlysningen i den nye femårs VISTA-avtalen med Equinor som gjelder fra 1. januar 2019. To forskningssentre har nå fått en årlig bevilgning på fem millioner kroner i fem år, et senter for grunnleggende forskning om hvordan væsker og gasser strømmer i og modifiserer porøse medier, ledet av matematikkprofessor Ida Berre ved UiB, og et senter ved NTNU ledet av Asgeir Sørensen om marine roboter, slike autonome instrumenter kan brukes til utforskningen av havrommet og til å utføre oppgaver knyttet til tekniske installasjoner til havs og på havbunnen. Her har Akademiet gode muligheter til å spille en aktiv rolle i den faglige formidlingen fra sentrene, og etter hvert til å knytte ekspertise fra disse sentrene til vitenskapsrådsarbeidet.

- Ellers vil jeg nevne det daglige livet i Akademiet, i de tre utvalgene vi nå har og der det gjøres mye godt arbeid (forskningsetikk; klima-, miljø- og ressursspørsmål, og vitenskapsråd for politikkutforming), i presidiet og i sekretariatet.

- Utviklingen av et nytt «ben» for Akademiet, vitenskapsråd for politikkutforming («science advice for policy») har vært viktig. Det er en satsing der vi ikke først og fremst skal vise fram hva vi selv mener, men formidle til de rette personene hva som er de best begrunnede vitenskapsbaserte rådene i konkrete stadier av prosessen med å utvikle politikk, for eksempel knyttet til avkarbonisering av transportsektoren. 

Vitenskapsråd for politikkutforming

Vitenskapsråd for politikkutforming har blitt et viktig satsingsområde for Akademiet. Hva ønsker dere å oppnå, og i hvilken grad opplever du at dere hittil har lyktes i å nå fram?

- Vitenskapsråd for politikkutforming er ikke noe nytt i Norge og har lange tradisjoner i sektordepartementer. Vi prøver å fylle en nisje. Vårt mål er å utvikle verdikjeder i første rekke basert på ekspertgrupperapporter utgått fra den internasjonale akademibevegelsen, særlig EASAC – European Academies’ Science Advisory Council. Vi søker bistand fra relevante forskningsmiljøer i Norge, som i mange tilfeller er organisert i FMEene (forskningssentre for miljøvennlig energi). Vi i Akademiet tar direkte kontakt med relevante forvaltnings- og politikkmiljøer for å få definert policyspørsmål som kan belyses gjennom møter, og der internasjonale eksperter ofte bidrar. Hensikten er å sørge for gode prosesser der uavhengig forskningsekspertise tar del i en vekselvirkning mellom alle involverte parter i et saksområde, der kunnskaper, erfaringer og forutsetninger fra en rekke saksfelter veies sammen, og der det er avgjørende å kunne stille de riktige forskningsbaserte policy-spørsmålene. 

Hva ser du for deg at kan komme på det feltet i løpet av de neste årene?

- Jeg håper at en del av medlemmene i Akademiet engasjerer seg i dette arbeidet og ser på det som en god mulighet til å bringe egen forskningserfaring inn i viktige policyområder, og der de kan bli hjulpet fram av Akademiet og dets sekretariat. Målet er at politikken skal være kunnskapsinformert. 

Et bredt og allment mandat

Hva har du satt pris på med rollen som generalsekretær for Akademiet?

- Det er mange ting. Det viktigste har vært at Akademiet har et så bredt og allment mandat: Å bidra til vitenskapens fremme. Dette har vært befriende etter et langt liv med ganske spesialisert forskning, og der breddeinteresser ikke betyr så mye. Det har vært litt som å komme tilbake til ungdomstidens gymnas der veldig mange fag og interesser kom til orde samtidig uten en tydelig rangorden. Dernest har det vært å erfare hvor viktig det er å mobilisere den store kompetansen og erfaringen hos Akademiets medlemmer i arbeidet med å gjøre Akademiet til en interessant og viktig møteplass.

Hva har vært mest utfordrende?

- Hovedutfordringen synes jeg har vært å bidra til at Akademiet er relevant i samfunnet, og engasjere medlemmene til å delta i dette arbeidet og realisere mulighetene som vi er gitt gjennom Akademiet og dets mandat. 

Hva har du lagt vekt på i utforming av Akademiets program?

- Jeg har særlig lagt vekt på å ta viktige samfunnsspørsmål opp til vitenskapsbasert analyse. Vi har brukt foredragsholdere og innledere både fra egne rekker, fra næringslivet og fra akademia i inn- og utland. Det har vært viktig å sørge for at problemstillingene er allsidige og at de belyses fra flere kanter, slik at alle involverte både kan kjenne seg igjen og vinne ny forståelse. 

Bilde

Forsvaret av forskningen

Utenom vitenskapsråd for politikkutforming, hvilke andre saker ser du på som sentrale for Akademiet? 

- Det er fristende å sitere de to temaene som er trukket fram i strategidokumentet 2021-2025: Vitenskapens bidrag til en bærekraftig omstilling, og demokratiets forutsetninger. «Vi kan feile i forsvaret av forskningen» sa Gudmund Hernes i et foredrag i Akademiet i september. Forsvaret av forskningen er vesentlig nå som begreper som «den postfaktuelle tidsalder» dukker opp.

Hva er det viktig at Akademiet fokuserer på i tiden framover? Hvilken rolle bør Akademiet ta?

- Jeg mener at Akademiet skal se på seg selv som et virkemiddel uten å være for meningssterkt på egne vegne på områdene som fremheves i strategiplanen: representere den beste kvaliteten i norsk forskning, fremme fremragende forskning, være en forskningspolitisk aktør, en kunnskapsformidler, en engasjerende møteplass, ha et internasjonalt engasjement, fremme forskningsrekrutteringen, ha en forskningsetisk beredskap, ha et egnet hus og gode lokaler og ha en kompetent og effektiv stab.
 

Intervju ved Gro Havelin