Forsvar av den frie forskning

Bilde

Fra nyttår tar Gunn Elisabeth Birkelund over som generalsekretær for Akademiet. Hun gleder seg til å lede en institusjon med de beste akademikerne i landet, og mener Akademiets styrke ligger nettopp i flerfagligheten. 

Forvalter en viktig arv

- Akademiet er en fascinerende institusjon. Vi forvalter en viktig arv for forskersamfunnet, ved å forsvare fri, nysgjerrighetsdrevet forskning og kvalitet i forskning. Vi er aktive internasjonalt, i flere akademisammenslutninger, og vi har ansvar for utdeling av priser for fremragende forskning, som Abel-prisen, Kavli-prisen, Nansen-prisene og HumSam-prisen, sier Gunn Elisabeth Birkelund. 

-Akademiet har også ansvar for å arbeide for at forskning av høy kvalitet formidles til samfunnet. Gjennom samarbeid med Equinor forvalter Akademiet VISTA-programmet, som nettopp har sjøsatt to nye sentre for grunnleggende forskning. Mer kunne vært nevnt. Og så er det Akademiets indre liv. Medlemsmøter og andre møter, hvor vi tar opp temaer som er viktige for forskning og for samfunnet. Dessuten holder vi til i et praktfullt bygg, som må tas vare på. Forelesningssalen og deler av andre etasje er nå ferdig oppusset. Vi er i dialog med Senter for grunnforskning (CAS) om bruk av arealer, og vi skal begynne prosessen med å bygge om deler av første etasje.  Jobben som generalsekretær blir å prøve å holde i alle disse tingene, sier Birkelund. 

Vil sette sitt eget preg på stillingen

Birkelund blir den andre kvinnelige generalsekretæren i Akademiets historie. Hun har alltid vært opptatt av likestilling, og synes det er fint at Akademiet får en kvinnelig generalsekretær igjen, i en tid hvor kjønnsforskjellene i akademia gradvis er i ferd med å jevne seg ut. Hver generalsekretær setter sitt individuelle preg på stillingen, understreker hun:

-Reidun Sirevåg gjorde en glimrende jobb, og fikk blant annet både Abel- og Kavliprisene på plass. Øivind Andersen integrerte oss i den internasjonale akademibevegelsen. Og Øystein Hov har blant annet arbeidet med å etablere et vitenskapsråd for politikkutforming. Han vært en klok og sindig leder som, sammen med Presidiet, har sørget for at Akademiet er godt rustet til å håndtere de mange oppgavene vi har. Det er jo team-arbeid. Generalsekretæren er viktig: både som pådriver der det trengs og som en som bremser hvis det trengs. Generalsekretæren er hovedkontakten med Kunnskapsdepartementet, med den internasjonale akademibevegelsen, og med de andre norske akademiene. Så generalsekretærvervet er omfattende – og utfordrende. Heldigvis ser det ut til at vi kan prege rollen ganske mye individuelt, for vi er jo alle forskjellige. Og jeg er trygg på at Akademiets profesjonelle stab vil backe meg opp når jeg måtte finne på å snuble. 

Den gode elitismen

-Av noen blir Akademiet sett på som litt gammeldags og elitistisk. Hva tenker du om det?
- Elitebegrepet er omstridt. Personlig synes jeg ikke det er noe galt i å si at Akademiet er elitistisk. Våre medlemmer er helt klart blant landets beste forskere. Men elitisme-begrepet kan gi assosiasjoner til arrogante akademikere som tror de er høyt hevet over folk, eller til verdensfjerne nerder som er ute av stand til å kommunisere med andre enn sin lille klikk. I begge tilfeller kan Akademiet oppfattes som en ganske lukket og verdensfjern institusjon. Kanskje er det noe riktig i slike assosiasjoner, men jeg mener bestemt at dette ikke gir et dekkende bilde av Akademiet. Saken er jo at jo mer man vet, jo mer ydmyk blir man for det man ikke vet. De fleste forskerne er dypt engasjerte i faglige spørsmål, men evner også å løfte blikket og skue ut over eget fagfelt. Både gjennom Science Advice-utvalget og i mange andre sammenhenger viser vi i praksis at Akademiet kan belyse et bredt spekter av samfunnsrelevante tema på en uavhengig og kvalifisert måte, noe som skyldes at vi kan trekke veksler på den flerfaglige kompetansen som finnes blant medlemmene. Mange gir også uttrykk for at de synes det er opplysende å komme på møter i Akademiet.

Å forsvare den frie og uavhengige forskningen

-Den akademiske friheten er truet i mange land. Hva slags rolle kan Akademiet ta i den sammenhengen?
-Vi er medlem i ALLEA (All European Academies), som er den akademisammenslutningen som har vært mest opptatt av dette. ALLEA spenner over mange land, også land øst i Europa. Dessuten er det grunn til bekymring for utviklingen i enkelte land innenfor EU, hvor den akademiske friheten er truet. Så dette er et viktig tema. Akademiet skal forsvare den frie og uavhengige forskningen. Eksistensgrunnlaget vårt ligger der. 

Bilde

Norges svar på High table

I løpet av sin karriere har Birkelund hatt flere forskningsopphold i utlandet, blant annet i Oxford, på Nuffield College. 
- Collegene er vidunderlige institusjoner. Du kan trekke deg tilbake og jobbe i fred. Dessuten arrangeres det ukentlige interessante seminarer, og så er det middag (High table) etterpå. Da kan du plutselig befinne deg ved siden av en person du ikke har møtt før, og du får anledning til å lære om hva vedkommende arbeider med. Slik er det i Akademiet også: De fleste medlemmene er engasjerte i jobbene sine, de er nysgjerrige på hva andre arbeider med, og ved å treffe dem på møter og middager får du en innsikt i andres fag og arbeidsområder som du ellers ikke ville fått. Så det interne livet i Akademiet er veldig viktig for meg. 

Savn etter det sosiale

-Det siste året har vært preget av korona. Har det endret hvordan ting blir framover? Hva har vi lært?
- I likhet med resten av arbeidslivet har vi opparbeidet en digital kompetanse som kan være nyttig, også etter at korona-restriksjonene er over.  Vi strømmer foredragene, legger dem ut på YouTube, og når derigjennom ut til flere seere. Dette kommer til å fortsette, også etter at vi går tilbake til vanlige møter. Men apropos det indre livet i Akademiet: Restriksjonene er nødvendige, men det indre livet i Akademiet er jo helt borte for tiden, og det er et stort savn. Når man logger seg av et digitalt møte blir det veldig stille. Det er viktig med sosialt samvær, og jeg gleder meg til vi kan møtes fysisk i Akademiet igjen. 

Kortreiste foredrag

-Utover våren blir det stort sett norske foredragsholdere, som kan komme hit og holde foredrag fysisk, hvis vi kan åpne for det.  På medlemsmøtene i vårsemesteret skal dessuten fire av de nye medlemmene holde foredrag. Dette tror jeg vi kan gjøre mer av framover, også når vi kommer tilbake til normal drift. Det kan være fint å gi nye medlemmer anledning til å presentere seg, for eksempel i form et foredrag, som kan tas opp og legges ut. Det er ennå ikke sikkert at vi kan gjennomføre seremoniene i tilknytning til Abel-prisen 2020 og 2021 til våren. Og Kavli-prisutdelingen for 2020 er tenkt slått sammen med feiringen i 2022. Også andre arrangementer er utsatt i år på grunn av koronasituasjonen. For å nevne ett eksempel: I november i år skulle vi feiret at Folkeforbundet har 100 års jubileum og FN 75 års-jubileum i år. Jeg håper vi får gjennomført disse planene kommende høst. 

Vitenskapsråd for politikkutforming

Ett av Akademiets største satsningsområder de siste årene er Vitenskapsråd for politikkutforming, også kjent som Science Advice. Opplegget er ambisiøst, men det begynner å gå seg til, sier Birkelund.  
-Utvalget har behandlet en rekke rapporter fra EASAC (European Academies Science Advice Council). Det er først og fremst MatNat og medisin som har egne paneler i EASAC, og vi har allerede hatt en rekke møter i Akademiet hvor vi har drøftet rapporter om klima, medisin og transport. Dette skal vi fortsette med. En del av dette arbeidet er også HumSam-relatert. For eksempel rapporten om sirkulær økonomi. Og vi ønsker å ta opp flere HumSam-relevante tema etter hvert. Vitenskapsbaserte råd er en relativt ny del av virksomheten her i Akademiet, men har allerede blitt en viktig del. 

Bilde

Bærekraftig omstilling og demokratiets forutsetninger

-Er det noe som er ekstra viktig å fokusere på i tiden framover?
- Akademiet representerer den frie, uavhengige og grunnleggende forskningen. Vi skal belyse rent forskningsrelaterte tema og også mer samfunnsaktuelle tema. I tillegg til det nye utvalget for vitenskapsråd for politikkutforming, har vi et aktivt klima, miljø og ressursutvalg, et utvalg for forskningsetikk og en komite for menneskerettigheter. Styret har vedtatt en strategi for perioden 2021-25 som fremhever to tema som skal gis spesiell oppmerksomhet i de kommende år: vitenskapens bidrag til en bærekraftig omstilling og demokratiets forutsetninger. Dette er to av de viktigste utfordringene vårt samfunn står ovenfor. Akademiets styrke er at vi er uavhengige, vi er flerfaglige, og vi kan trekke veksler på de beste forskerne i landet.

Det er mye spennende å ta tak i. Så jeg gleder meg!

*
Liker du å lese saker fra Akademiet? Meld deg på vårt nyhetsbrev.

Intervju ved Gro Havelin