Biomasse til bruk for produksjon av elektrisk strøm er verken bærekraftig eller klimavennlig

EASAC har selv gjennom flere rapporter påpekt det uheldige i å bruke trevirke som erstatning for kull i kraftverk, EASAC (2017), EASAC (2019), Norten et al. (2019). Bioenergi spiller som kjent en viktig rolle i mange scenarier for å nå Parisavtalens målsetting om å begrense klimaendringene til 1,5–2° C.  Et sentralt spørsmål er hvorvidt det er mulig å bruke denne formen for biomasse til energiproduksjon for å redusere klimagassutslippene. 

Inntil nylig var heller ikke bruk av fast biomasse til energiformål i stor skala underlagt EUs fornybar-direktiv. Et revidert energidirektiv er nå vedtatt i EU, direktiv 2018/2001, kjent som REDII, og EUs bærekraftkriterier for bioenergi skal nå også gjelde fast biomasse og ikke bare flytende biodrivstoff som tidligere. Videre vedtok EU i mai 2020 en ny strategi for biologisk mangfold, som ifølge EU er «en omfattende, ambisiøs og langsiktig plan for å beskytte naturen og reversere forringelsen av økosystemet». Som et ledd i dette arbeidet ble det videre vedtatt å utarbeide en rapport om bruk av biomasse fra skog til energiproduksjon, se rapporten The use of woody biomass for energy production in the EU. En sentral målsetting for rapporten var bl.a. å informere om prinsippene for regnskapsføring for bruk av biomasse til energiformål, inkludert tilhørende karbonpåvirkninger, dvs. ordningen for handel med utslipp (ETS) og forordningen om arealbruk, endring av arealbruk og skogbruk (LULUCF).

Pellets som erstatning for kull

Bilde

Som kjent har det på grunnlag av tidligere forordninger vært mulig å bruke biomasse i form av pellets som erstatning for kull i varmekraftverk, og uten at utslippene rapporteres til Klimakonvensjonen (UNFCCC). Denne omleggingen har bidratt sterkt til at landene som har gått over til pellets i stor skala har redusert sine rapporterte utslipp. Utslippene skulle etter teorien (og etter LULUCF-forordningen) rapporteres av landene som eksporterer pellets, men bare hvis avskogingen er permanent, ikke hvis det plantes ny skog, og forutsatt at landet har sluttet seg til Klimakonvensjonen.

Denne ordningen har blitt sterkt kritisert av European Academies’ Science Advisory Council (EASAC), som i flere av sine rapporter har påpekt at ordningen i realiteten har resultert i økt CO2-innhold i  atmosfæren og forsterket klimaendringene. Et sentralt argument til støtte for ordningen har vært at biomassen som tas ut, vil bli erstattet av tilvekst som tar opp samme mengde karbondioksid som den som er sluppet ut ved brenning. Ifølge EASAC, har man valgt å se bort fra forsinkelsen mellom utslipp ved brenning og opptak ved gjenvekst. I norsk barskog er denne forsinkelsen minst 40 år, gjerne kalt «payback time».

Klassifisering av kilder til råstoff

Problemstillingen er nærmere drøftet i JRC-rapporten. Et viktig bidrag er klassifiseringen av de forskjellige kilder til råstoff for bioenergi etter hvor lang tid det tar før de "sannsynligvis vil oppnå CO2-utslippsbesparelser sammenlignet med fossile brensler» i korte (1-2 tiår), sannsynligvis middels (3-5 tiår), usannsynlig medium (over 5 tiår) og langsiktig (over et århundre eller aldri). (se side 9 for figur og side 108 i rapporten for nærmere definisjoner, se også sidene 146 og 147). 

Ifølge rapporten vil bare en begrenset del av biomasse fra skog reelt bidra til reduserte CO2-utslipp innenfor tidsintervallet som er relevant for å nå Parisavtalens mål. Det eneste scenariet som har nøytral eller positiv betydning for biodiversitet og som har kort karboneffekt, er å brenne avfall fra avvirkning av skog i form av topper, kvist og tynne grener fra bartrær. Men JRC-rapporten understreker at tilstrekkelig av dette avfallet bør bli igjen på bakken for å kunne holde karboninnholdet i grunnen ved like og for nødvendig gjødsling. 

EASAC støtter rapporten

EASAC har i en pressemelding gitt sin fulle støtte til JRC-rapporten. Det Norske Videnskaps-Akademi arrangerte for øvrig et møte om pellets 2. september i fjor høst, basert på en EASAC-rapport, og publiserte i etterkant av dette en norsk rapport om pellets som ledd i arbeidet med å utforme vitenskapsråd for politikkutforming.