Allmenningens tragedie - ugunstige kollektive konsekvenser av individuell atferd

Bilde

Se opptak av møtet her:

Allmenningens tragedie

I den tradisjonelle norske bygdeallmenningen kan alle bøndene i bygda hente ved til eget bruk fra allmenningen.  (Normalt går allmenningsretten lenger enn til å hente ved, men det ser vi bort fra her.)
Så lenge forbruket av ved er moderat, kan dette gå bra.  Dersom forbruket øker, på grunn av teknologisk eller økonomisk utvikling, vil uttaket fort overstige tilveksten, med skadelige økologiske konsekvenser på lang sikt.

Hadde området vært privateid, kunne vi håpe at eieren ville avveie den kortsiktige fordelen ved uttak mot langsiktig ulempe, slik at resultatet kunne bli økonomisk og økologisk ønskelig.  I allmenningen får den som gjør et uttak, hele fordelen av dette, men må bare bære en liten del av ulempen.  Altså må vi regne med større uttak enn det som er optimalt.

Dette er allmenningens tragedie. 

En løsning kan være privatisering, en annen å etablere en myndighet som kan regulere uttaket, ved kvoter, avgifter eller lignende. Man bør heller ikke se bort fra muligheten for at uformelle, sosiale prosesser kan løse problemet.  Imidlertid er ingen av alternativene uten problemer.

Innlederen vil diskutere disse mulighetene:  Hvordan går man fram for å få dem innført?  Hvordan bør de utformes?

Om innlederen

Bilde

Aanund Hylland er matematiker og samfunnsøkonom. Han er professor emertitus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo, hvor hans faglige fokus er på mikroøkonomi, velferdsøkonomi, spillteori og informasjonsøkonomi. 

Hylland er tidligere styreleder for Arena - Senter for Europaforskning (2008-d.d.), og nestleder ved Institutt for samfunnsforskning (1992-d.d.). Han var dekan ved Samfunnsvitenskapelig fakultet (1996-98), og styreleder ved Senter for grunnforskning (2000-2009).