Vi trenger nye rettslige virkemidler for å omsette kunnskap i handling i klimasaken
Klima- og miljøproblemer utfordrer de tradisjonelle rettsstatsprinsippene. Håndteringen vil kreve utvikling av nye juridiske virkemidler og fornyet grenseoppgang mellom politikk og rett.
Utgangspunktet for meddelelsen er det såkalte klimasøksmålet som nylig ble behandlet i Høyesterett. Saken gjaldt hvorvidt Norge handlet i strid med miljøbestemmelsen i Grunnlovens paragraf 112 da utvinningstillatelsene i Barentshavet sørøst ble gitt i 23. konsesjonsrunde. Miljøorganisasjonene saksøkte staten og tapte. Høyesterett anså Grunnlovens paragraf 112 som en rettighetsbestemmelse som bare rent unntaksvis kan brukes av domstoler for å overprøve Stortingets vurdering av hva hensynet til miljøet krever. Avgjørelsen viser at lovverket vektlegger hensynet til verdiskaping som tilgodeser dagens generasjon fremfor hensynet til fremtidige generasjoner.
Denne saken viser at det er behov for utvikling av nye juridiske virkemidler, mener utvalget for klima, miljø og ressursbruk. Å begrense temperaturstigningen og stanse tap av biologisk mangfold krever gjennomgripende samfunnsendringer i et omfang og en hastighet som verden ikke har sett maken til. En slik omstilling krever at alle styringssignaler peker i samme retning.
Rettslige virkemidler, som allmenn folketrygd og konsesjonssystemet for petroleumsutvinning, har bidratt til grunnlaget for vekst og velferd. For å møte miljø- og klimautfordringene trenger vi nå rettslige nyskapninger. Vi må utvikle rettslige virkemidler som gjør at det lønner seg å handle langsiktig til fordel for miljøet og at det straffer seg å handle kortsiktig.