Formiddagsmøte

Klimasøksmål - legitimt våpen mot handlingslammelse?

For medlemmer
Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78, Oslo

Jenny Sandvig, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), og tidligere advokat med møterett for Høyesterett i Regjeringsadvokaten. Høsten 2020 skrev NIM innlegg i Høyesterett i klimasøksmålet. Hun er forfatter av kapittelet "Klima og menneskerettigheter" i Hans Christian Bugges lærebok i klimarett (2021).

Bilde
Foredragsholder på formiddagsmøtet 23. november
Jenny Sandvig Foto: Kim Ramberghaug/NIM

Over 1500 søksmål mot klimagassutslipp er underveis verden over. Stadig flere påberoper menneskerettigheter, både overfor stater og selskaper. Mens flere slike søksmål er avvist fra domstolene, har andre vunnet betydelig gjennomslag. I april i år kom den tyske konstitusjonsdomstolen i Karlsruhe til at den tyske klimasonen krenket rettighetene til de unge saksøkerne, fordi den innebar en uforholdsmessig overføring av kuttbyrden på dem etter 2030 som irreversibelt grep inn i deres fremtidige friheter. I Nederland har høyesterett dømt staten til å kutte utslipp med minst 25 prosent innen 2020 for å sikre retten til liv og helse etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen, og en nederlandsk tingrett dømte i mai i år Shell til å kutte alle sine utslipp over hele verden, inklusive fra solgt olje og gass, med 45 prosent innen 2030. Også den avgjørelsen var forankret i menneskerettslige standarder. Samtidig viser debatten omkring det norske klimasøksmålet og norsk høyesteretts tilbakeholdenhet med å overprøve Stortinget, at rettighetstolkning på klimaområdet ikke er uproblematisk.

Hva er forholdet mellom juss og politikk på klimaområdet, og hvilken betydning spiller det at de interesser som irreversibelt skades gjennom utslippshandlinger og unnlatelser av å kutte i dag, ikke er demokratisk representert når beslutningene som vil ramme dem hardest, tas?