Tilstanden i Atlanterhavet påvirker Europa

Dette er tre av flere funn EASACs ekspertgruppe, European Academies Science Advisory Council, peker på i sin rapport. De har sett nærmere på hvordan europeiske forhold – fra klima via fiskerier til fornybar energi – påvirkes av det som skjer i Atlanterhavet. Professor Tor Eldevik ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret har ledet arbeidet. 

– De europeiske landene bør forberede seg på én meter eller mer i stigning av havnivået fram til 2100, sier professor Tor Eldevik og legger til at faren for at Golfstrømmen skal bli kraftig redusert ikke er overhengende.

Eldevik og de andre forskerne slår fast at faren for dramatiske klimarelaterte endringer er reell og advarer mot ødeleggende konsekvenser. 

EASAC har nå publisert resultatene av en 2-årig ekspertstudie av tilstanden i Nord-Atlanteren og hvilke konsekvenser dette har for Europa. Arbeidet har vært utført under norsk ledelse, ved professor Tor Eldevik fra Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning. Studien vurderer det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget vi har om verdenshavene som har betydning for menneskehetens fremtid på jorden. Rapporten ble publisert på FNs World Oceans Day, og den bringer mer fakta til FNs budskap om at havenes helse er direkte knyttet til vår helse.

Bilde

Utnytte kunnskapen bedre
– Europa og Nord-Atlanterens framtid er både en bekymring og en forhåpning på samme tid, sier Tor Eldevik. 
Rapporten er klar på fremtidige klimarisiki, men den fokuserer også på fordeler vi kan høste dersom vi har bedre forståelse av forholdet mellom tilstanden til Atlanterhavet og klimaforhold i Europa, og dette angår alt fra tilgang til fornybar energi til fiskeriene.

Raskere stigning i havnivå i Europa enn på den sørlige halvkule
De siste observasjonene fra de smeltende isbreene på Grønland og i Antarktis viser at havnivået stiger i et akselererende tempo.

– Landene i Europa gjør klokt i å planlegge for at havnivået vil stige en meter eller mer i løpet av dette århundret, og at det er lurt å følge utviklingen nøye slik at man kan tilpasse seg ettersom nye data kommer inn, sier professor Michael Norton som leder miljøpanelet i EASAC. 

Tapet av masse i Antarktis er faktisk så stort at det vil påvirke gravitasjonskreftene slik at vannmasser blir trukket vekk derfra. Dette betyr at ettersom Antarktis smelter så vil store vannmasser bli dratt nordover og havnivået i Europa vil stigere raskere enn på den sørlige halvkule.

Ikke fare for istid med det første
Tilstanden til havstrømmene i Atlanteren, deriblant Golfstrømmen som bringer massive mengder varmt vann fra subtropiske områder til Arktis, skaper værmønstre og påvirker livet på mer enn bare ett kontinent. Ikke lenger enn for 12,000 år siden ble disse strømmene «skrudd av» og dette førte til en destruktiv kjøling. Muligheten for at dette kan skje igjen nå mens planeten varmes opp har til og med inspirert filmfolk i Hollywood.

Bilde

Mens klimaet nå blir varmere viser modeller at disse strømmene vil bli svekket. Men EASAC-studien peker på at de siste målingene viser at periodiske svekkelser/oppbygginger foreløpig er innenfor naturlige variasjoner. Selv om det ikke er noen fare for en umiddelbar istid i Nord-Europa, så viser rapporten hvor viktig denne sirkulasjonen i Atlanteren er – ikke bare for Europa, men også for klimaet tusenvis av kilometer unna.

 – Når havstrømmene endres og den hårfine balansen mellom varmt og kaldt blir forstyrret kan konsekvensene bli dramatiske og de kan påvirke hundrevis av millioner mennesker, sier Norton.

Effektene av forsuring av marine økosystemer ikke forstått ennå
Et annet resultat av økt innhold av karbondioksyd i atmosfæren fører til økt innhold i havet, og dermed at havområdene rundt Europa blir forsuret, på lik linje med alle andre av verdens hav. 

Stadig varmere hav reduserer fangst i havet, og marine økosystemer i forandring gjør det mer krevende å forvalte fiskeriene. Dette betyr at målsettingen om bærekraftige fiskerier er avhengig av at vi har en bedre forståelse av hvordan de marine systemene responderer på klimaforandringene. Det er også mulig at definerte beskyttede marine områder, eller nasjonalparker til havs, må flyttes ettersom havene varmes opp og sirkulasjonsmønstrene endres. 

– Europa har foreløpig ikke noe system for måling av denne forsuringen, og vi trenger en bedre forståelse av hvordan den påvirker de marine økosystemene og fiskeriene i våre farvann, sier Norton. 

– Hvor fort isen på jorden smelter er avgjørende for vår fremtid, sier Eldevik. Ifølge forskerne er eneste farbare vei å sørge for at utslippene reduseres drastisk og at Parisavtalen forblir de ansvarlige myndigheters felles mål.

Se også:

• UiB/Bjerknessenterets pressemelding fra 8. juni
• Innlegg i DN 8. juni