Demokrati - forutsetninger, utfordringer og konsekvenser

Forskningssamarbeid med Kina

Strømmes
Det Norske Videnskaps-Akademi/ Zoom

Forskningssamarbeid på tvers av politiske systemer og akademiske kulturer: Europa og Kina

Bilde
Demokratiserien forsideillustrasjon

Kina har på rekordtid utviklet seg til å bli verdens neststørste investor i forskning og utvikling (R&D) kun overgått av USA. Mer enn 2,2 % av landets BNP brukes til formålet, og det arbeides målrettet på å internasjonalisere forskningspubliseringen og sikre gode plasseringer på universitetsrangeringer. Naturvitenskapelig, teknologisk og medisinsk forskning er høyt prioritert, mens humaniora og samfunnsvitenskapene nyter langt lavere prestisje og er mer utsatte for politiske inngrep. Samtidig med den gradvise utviklingen av en internasjonal forskningsprofil, har kinesiske myndigheter, særlig i de seneste årene, strammet grepet om form og innhold i all form for offentlig kommunikasjon, og innen utdanning på alle nivåer. Sensur, selv-sensur, overvåking og rapportering er ikke noe nytt i Kina, men myndighetenes inngrep er blitt intensivert siden 2013.

Hvordan tenker PST om forskningssamarbeid med Kina? Kan slikt samarbeid utnyttes av kinesiske aktører på måter som skader norske interesser? Det er særlig tre typer aktivitet som kan ramme akademiske institusjoner: Kartlegging og forsøk på å kue Kina-kritiske stemmer, innhenting av stordata til etterretningsformål, og teknologi- og kunnskapsoverføring.

Hvordan tenker representanter for universitetssektoren om hva som skjer i møtet mellom forskningskulturer som har felles globalt nedslagsfelt men likevel må operere i vidt forskjellige politiske kontekster? Hvordan er det å være forsker i land som ikke har samme akademiske frihet som vi (nesten) tar for gitt i Norge? Skal norske akademikere i det hele tatt samarbeide med kinesiske universiteter som alle har politisk ledelse på toppen og, i så fall, hvordan?

Se opptak

 

Innledere

Bilde
Portrett av viserektor Mette Halskov Hansen
Mette Halskov Hansen. Foto: UiO

Mette Halskov Hansen er viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved Universitetet i Oslo. 
Hun er professor i Kina-studier, og har forsket på en rekke sider ved det kinesiske samfunnet, blant annet etniske relasjoner og minoritetspolitikk, individualiseringsprosesser, utdanning og migrasjon. Halskov Hansen har sin utdannelse fra Århus Universitet, Shandong University i Kina, og School of Oriental Studies, London, og har vært visiting professor ved Zhenjang University og Chinese University of Hong Kong. 

 

 

 

 

Bilde
Portrett av PST-sjef Hans Sverre Sjøvold
Hans Sverre Sjøvold. Foto: PST

 

Hans Sverre Sjøvold er sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Han er jurist, og har tidligere vært ekspedisjonssjef i Justisdepartementet og rektor ved  Politihøgskolen. Fra 2012 til 2019 var han politimester i Oslo Politidistrikt. 

 

 

 

 

 

 

Bilde
Portrett av rektor Margareth Hagen
Margareth Hagen. Foto:UiB

 

Margareth Hagen er rektor ved Universitetet i Bergen. Hun var prorektor fra 2017 inntil hun overtok som rektor i 2021. Hagen er professor i italiensk litteratur. Hun har tidligere vært forskningsleder for Institutt for fremmedspråk og ledet Likestillingskomiteen ved UiB.