Abelprisen 2022

Dette er årets Abelprisvinner

Det Norske Videnskaps-Akademi / Drammensveien 78
Historien om Abelprisen

Niels Henrik Abel (1802-1829) var et matematisk geni og en av Norges fremste matematikere gjennom tidene. Han gjorde en rekke gjennombrudd innen ulike grener av matematikken og formulerte spørsmål som er sentrale i moderne matematikk den dag i dag.

Abelprisens røtter går tilbake til 1899, da den norske matematikeren Sophus Lie ga uttrykk for sin skuffelse over at de nyopprettede Nobelprisene ikke inkluderte en pris for matematikk. På denne tiden var Norge og Sverige i union, og planene om en matematikkpris ble forpurret av unionsoppløsningen i 1905. 

I 2002 etablerte den norske regjeringen  Abelprisen, oppkalt etter 1800-tallets store, norske matematiker Niels Henrik Abel. I dag administreres Abelprisen av Det Norske Videnskaps-Akademi.  



Abelkomiteen 2022 ledes av Hans Munthe-Kaas

Tidligere prisvinnere

Ofte stilte spørsmål om Abelprisen

Read the English press material on the Abel Prize webpage

Pressekontakter

Pressekontakt for Dennis Parnell Sullivan: 

Emily Cappiello 

University Media Relations Specialist

Emily.Cappiello@stonybrook.edu

Telefon: + 1 631-372-4338



Pressekontakt for Det Norske Videnskaps-Akademi: 



Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt: 

Marina Tofting 

marina.tofting@dnva.no

Telefon: +47 938 66 312

Abelprisen 2022 tildeles Dennis Parnell Sullivan ved Stony Brook University og CUNY Graduate Center ved City University of New York, USA «for hans banebrytende bidrag til topologien i bredeste forstand, og særlig dens algebraiske, geometriske og dynamiske aspekter».

Abelprisen 2022

23. mars: Kunngjøringen av Abelprisen (strømmes)

24.. mai: Abelpris-seremoni 

25. mai: Abelforelesningene  

​Dette kunngjorde Akademiets preses Lise Øverås i dag. 

Topologien oppsto på slutten av det 19. århundre som en ny og kvalitativ tilnærming til geometri. Feltet undersøker egenskapene til objekter som ikke endrer seg når de blir deformert. For en topolog er dermed en sirkel og en firkant det samme, men overflaten på en kule og overflaten på en smultring er forskjellige. Topologien har vært av uvurderlig betydning både innen matematikken og utenfor, og har fått bred anvendelse innen så ulike felt som fysikk, økonomi og datavitenskap. 

Som en sann virtuos

Bilde
Dennis Parnell Sullivan / John Griffin/Stony Brook University/Abel prize
Dennis Parnell Sullivan (Photo: John Griffin /Stony Brook University / Abel prize)

– Dennis P. Sullivan har gjentatte ganger endret topologiens landskap ved å innføre nye begreper, bevise sentrale teoremer, gi svar på gamle formodninger og formulere nye problemer som har drevet feltet videre fremover, sier Abelkomiteens leder Hans Munthe-Kaas. 

Han legger til: – Sullivan har beveget seg fra område til område, tilsynelatende uanstrengt, ved hjelp av algebraiske, analytiske og geometriske ideer, som en sann virtuos.

Sullivan er kjent som et karismatisk og livlig medlem av matematikersamfunnet, og har oppdaget dype forbindelser mellom en imponerende rekke av matematikkens områder. Sullivan har vært tilknyttet en rekke universiteter, og under sitt opphold i Frankrike gjorde han et av sine viktigste gjennombrudd: En ny måte å forstå rasjonal homotopiteori, et underfelt av algebraisk topologi.

Kaosteori 

Sullivan begynte å arbeide med problemer innen dynamiske systemer i slutten av 1970-årene, da han studerte punkter som beveger seg i det komplekse tallplanet, et felt som vanligvis anses å ligge langt fra algebraisk topologi. Datamaskinenes evne til å iterere funksjoner utover det som var menneskelig mulig, hadde skapt en eksplosjon av interesse for dette feltet, populært kjent som «kaosteori», siden mange av de dynamiske systemene utviste en kaotisk oppførsel. 

I 1999 oppdaget Sullivan og Moira Chas en ny invariant av en mangfoldighet basert på løkker, og skapte feltet strengtopologi, et område som har vokst raskt de senere årene.


Endret feltet

Blant Sullivans betydelige resultater innen topologi er hans bevis for Adams-formodningen, og i dynamiske systemer beviste han at rasjonale avbildninger ikke har vandrende domener, og løste dermed en 60 år gammel formodning. Hans utholdende søken etter grunnleggende forståelse og hans evne til å se sammenhenger mellom forskjellige områder av matematikken og bygge broer mellom dem, har endret dette feltet for alltid.

Dennis P. Sullivan er blitt hedret med mange priser, blant annet Steele-prisen, Wolf-prisen i matematikk for 2010 og Balzan-prisen for matematikk for 2014. Han er også medlem av American Mathematical Society

Det Norske Videnskaps-Akademi tildeler Abelprisen på vegne av den norske regjeringen. Prisen deles ut av H.M. Kong Harald V under prisseremonien i Universitetets Aula 24. mai, i forkant av Abelforelesningene dagen etterpå.

Dennis Parnell Sullivan er tilknyttet Stony Brook University, USA, og CUNY Graduate Center ved City University of New York, USA. Dennis Sullivan har tittelen Albert Einstein Chair in Science (Mathmetics) ved CUNY.

Bilde
Hans Munthe-Kaas. Leder av Abelkomiteen 2022 (Foto: Peter Bagde / UiB)
Hans Munthe-Kaas. Leder av Abelkomiteen 2022 (Foto: Peter Bagde / UiB).

Om Abelprisen: 

  • Abelprisen vil bli overrakt Dennis Parnell Sullivan under tildelingsseremonien i Oslo 24. mai 2022.
  • Abelprisen finansieres av den norske regjeringen og er på 7,5 millioner kroner.
  • Prisen tildeles av Det Norske Videnskaps-Akademi.
  • Valget av prisvinneren er basert på tilrådingen fra Abelkomiteen, som er sammensatt av fem internasjonalt anerkjente matematikere. 
     

 

 

Pressekonferanse med prisvinner

Bilde
WFSJ
World Federation for Science Journalists inviterer forskningsjournalister til pressekonferanse 24. mars.

For journalists: Meet the winner at the Global Press Conference, hosted by the World Federation of Science Journalists (WFSJ)
(Registration required) March 24, at 3 PM (CET): Mark a mathematical milestone