Kavliprisen 2022

Disse forskerne hedres med Kavliprisen

Kavliprisemottakere 2022

Kavliprisen i astrofysikk:
Conny Aerts (Belgia)
Jørgen Christensen-Dalsgaard (Danmark)
Roger Ulrich (USA)

Kavliprisen i nanovitenskap:
David L. Allara (USA)
Ralph G. Nuzzo (USA)
Jacob Sagiv (Israel)
George Whitesides (USA)

Kavliprisen i nanovitenskap:
Jean-Louis Mandel (Frankrike)
Harry T. Orr (USA)
Christopher A. Walsh (USA)
Huda Y. Zoghbi (Libanon/USA)

Om Kavliprisene

Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet og Kavlistiftelsen (USA). Kavliprisen hedrer forskere for gjennombrudd innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap som endrer forståelsen vår av det store, det lille og det komplekse. Tre millioner dollar deles ut annethvert år på hvert av de tre feltene.

Det Norske Videnskaps-Akademi velger prismottakere basert på anbefalinger fra tre uavhengige priskomiteer med medlemmer som er nominert av Det kinesiske vitenskapsakademiet, Det franske vitenskapsakademiet og Max Planck Society i Tyskland, National Academy of Sciences i USA, og The Royal Society, Storbritannia.

Om Fred Kavli

Romsdalingen og senere filantropen Fred Kavli (1927-2013) ble født på en liten gård i Eresfjord, Norge – ei bygd på fjellet langs Eira-elva. Her vokste han opp med storslått norsk natur. Han var inspirert av naturen og tenkte ofte på de store spørsmålene i livet.

Interessen for realfag blomstret mens han studerte fysikk ved NTNU i Trondheim. Etter studiene flyttet han til Canada og deretter USA, hvor han senere grunnla Kavlico Corporation i Los Angeles i 1958. 

Dette selskapet skulle under Fred Kavlis ledelse bli en av verdens største leverandører av sensorer for luftfart og bilindustrien - og til anvendelse i romfart og industri. 

Fred Kavli forble administrerende direktør og eneaksjonær i selskapet til det ble solgt i 2000, da han etablerte The Kavli Foundation. Nå forbindes forskningsprisen innen tre felter - nanovitenskap, astrofysikk og nevrovitenskap - med Fred Kavlis navn.

Komiteene for Kavliprisen 2022

Astrofysikk
Viggo Hansteen (leder), Universitetet i Oslo, Norge
Alessandra Buonanno, Max Planck-instituttet for gravitasjonsfysikk, Tyskland
Francoise Combes, Observatoire de Paris, Frankrike
Andrea Ghez, Universitetet i California Los Angeles, USA
Max Pettini, Universitetet i Cambridge, Storbritannia

Nanovitenskap
Bodil Holst (leder), Universitetet i Bergen, Norge
Gabriel Aeppli, Paul Scherrer-instituttet, Sveits
Naomi Halas, Rice University, USA
Joachim Spatz, Max Planck-instituttet for medisinsk forskning, Tyskland
Li-Jun Wan, Det kinesiske vitenskapsakademiet, Kina

Nevrovitenskap
Kristine B. Walhovd (leder), Universitetet i Oslo, Norge
Angela Friederici, Max Planck-instituttet for human kognitiv vitenskap og hjernevitenskap, Tyskland
Mary E. Hatten, Rockefeller-universitetet, USA
John O’Keefe, University College London, Storbritannia
Antoine Triller, Institut de Biologie de l'École Normale Supérieure, Frankrike

Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjorde i dag vinnerne av Kavliprisen 2022 i astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Elleve forskere fra seks land hedres for forskning som har endret forståelsen av det store, det lille og det mest komplekse. Prisvinnerne i hvert felt deler 1 million USD.

Kavliprisen 2022 anerkjenner banebrytende vitenskap i utviklingen av helio- og asteroseismologi; utvikling av selvmonterte monolag på faste substrater og molekylære belegg for å kontrollere overflateegenskaper; og oppdagelsen av gener som ligger til grunn for en rekke alvorlige hjernesykdommer.

Bilde
Lie Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi
Lise Øvreås, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi (Foto: Thomas B. Eckhoff)

– Vi hedrer vinnerne av Kavliprisen 2022 for deres bidrag til vitenskap og samfunn. Denne forskningen har skapt nye felt, åpnet nye områder for vitenskapelig forskning og fremmer vitenskap til fordel for oss alle, sier Lise Øvreås, president i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Astrofysikk

Tre forskere deler Kavliprisen i astrofysikk for arbeid med å utvikle feltene helio- og asteroseismologi, og for nyskapende forskning som har lagt grunnlaget for teorien om sol- og stjernestruktur og revolusjonert forståelsen av stjernenes indre.

Ved å kombinere studiet av svingninger på overflaten av solen og andre stjerner med matematisk modellering, kombinerer prisvinnerne dataanalysemetoder (som tidsserieanalyse, mønstergjenkjenning og statistisk modellering) med termodynamikk, kjerne- og atomfysikk, samt kvantemekanikk. Koblingen av disse vitenskapelige feltene gjør det mulig å påvise med presisjon de fysiske egenskapene til stjernenes indre. 

Bilde
Conny Aerts, Jørgen Christensen-Dalsgaard og Roger Ulrich.
Conny Aerts, Jørgen Christensen-Dalsgaard og Roger Ulrich. (Foto: Nils Lund / Kavli Prize)

Kavliprisen i astrofysikk tildeles Conny Aerts (Belgia), KU Leuven, Jørgen Christensen-Dalsgaard (Danmark), Aarhus Universitet og Roger Ulrich (USA), Universitetet i California, Los Angeles.

– Disse tre forskerne har drevet fram forskningsfelter innen helio-  og asteroseismologi og utviklet bredden i disse feltene, sier leder av komiteen for astrofysikk, Viggo Hansteen. – Alle tre har bidratt til utviklingen av metoder for å «se» inn i ulike typer stjerner og deres kjerner, og forskerne har utviklet verktøy for å studere stjerner på en mer nøyaktig måte.

Nanovitenskap

Interaksjon med materialer skjer gjennom overflater. Kavliprisen i nanovitenskap hedrer fire forskere som har endret vitenskapen om overflater og denne forskningen har resultert i anvendelse som former vårt daglige liv på ulike områder. For eksempel brukes denne teknologien i alt fra medisinske diagnostikkverktøy til halvlederenheter og maling. De molekylære beleggene skaper overflater som gir enestående kontroll over overflaten. Forskerne hadde en visjon som bygde på forskningen om organiserte monolagfilmer som ble introdusert på 1930-tallet av de amerikanske fysikerne og kjemikerne Katherine Blodgett og Irving Langmuir.

Bilde
David L. Allara, Ralph G. Nuzzo, Jacob Sagiv og George Whitesides. (Foto: Nils Lund / Svai)
David L. Allara, Ralph G. Nuzzo, Jacob Sagiv og George Whitesides. (Foto: Nils Lund / Kavli Prize)

Kavliprisen i nanovitenskap tildeles David Allara (USA), Pennsylvania State University, Ralph Nuzzo (USA), University of Illinois ved Urbana-Champaign, Jacob Sagiv (Israel), Weizmann Institute of Science og George Whitesides (USA), Harvard University.

– Selvmonterte monolag er ekstremt viktige innen nanovitenskapen, sier leder for komiteen for nanovitenskap, Bodil Holst. – Sagiv, Nuzzo, Allara og Whitesides åpnet en helt ny verden med sine funn. Selvmonterte monolag kan brukes på mange områder, sier Holst.  

Nevrovitenskap

Før forskere kartla det menneskelige genom tidlig på 2000-tallet, var jakten på gener en arbeidskrevende prosess. Kavliprisen anerkjenner fire forskere for oppdagelsen av gener som indirekte forårsaker en rekke alvorlige hjernesykdommer. Forskerne har lagt et viktig grunnlag for nevrovitenskapelig forskning, diagnose og behandling for fragilt X-syndrom, spinocerebellar ataksi, Rett syndrom og sjeldne former for epilepsi og autismespektrumforstyrrelse. 

Bilde
Christopher A. Walsh, Harry T. Orr, Huda Y. Zoghbi og Jean-Louise Mandel. (Foto: Nils Lund / Svai)
Christopher A. Walsh, Harry T. Orr, Huda Y. Zoghbi og Jean-Louise Mandel. (Foto: Nils Lund / Kavli Prize)

Kavliprisen i nevrovitenskap tildeles Jean-Louis Mandel (Frankrike), Universitetet i Strasbourg, Harry T. Orr (USA), University of Minnesota Medical School, Christopher A. Walsh (USA), Harvard Medical School og Huda Y. Zoghbi, (Libanon/USA), Baylor College of Medicine.

– Disse forskerne oppdaget det genetiske grunnlaget for flere hjernesykdommer og belyste måtene disse genene fungerer på, sier leder av komiteen for nevrovitenskap, Kristine B. Walhovd.

Bilde
The Kavli Prize