Bilde
Heidelberg Laureate Forum 2022
Heidelberg – møtested for fremtidens utfordringer
Om Abelprisen
Abelprisen ble opprettet av den norske regjeringen i 2002.
Bak opprettelsen lå over hundre års arbeid som begynte allerede med matematikeren Sophus Lie (1842-1899). Han samlet et fond for en Abelpris. Lie var inspirert av Nansen og Nobel. Hundre år etter Abels død fattet Kong Oscar II interesse for Abel. De norske matematikerne Carl Størmer og Ludvig Sylow arbeidet med statutter for prisen, men unionsoppløsningen i 1905 satte en stopper for Abelprisen.
Tidlig på 2000-tallet hadde forfatter, lyriker og matematiker Arild Stubhaugs biografi om Niels Henrik Abel gitt nytt giv til arbeidet. Biografien ga grunnlag for en markering av 200-årsminnet for Abels fødsel i 2002. Professor i matematikk, Ragni Piene (se filmen) var en av flere nestorer som jobbet med etableringen av Abelprisen.
Matematisk institutt ved Universitetet i Oslo satte ned en arbeidsgruppe med professorene Jens Erik Fenstad, Arnfinn Laudal og Ragni Piene, kontorsjef Yngvar Reichelt, universitetslektor Nils Voje Johansen og Arild Stubhaug. Abelprisen ble et faktum da daværende statsminister, Jens Stoltenberg, kunngjorde i 2001 at regjeringen ville opprette en pris til minne om Niels Henrik Abel.
Abelprisen og Det Norske Videnskaps-Akademi
Hvert år deltar Det Norske Videnskaps-Akademi på Heidelberg Laureate Forum i kraft av at Akademiet deler ut matematikkprisen Abelprisen. Prisen er oppkalt etter den største norske til alle tider, matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829).
Abelprisen
Abelprisen er oppkalt etter Niels Henrik Abel, Norges største matematiker gjennom tidene. Abel satte varige spor i den matematiske verden. Matematikken hans har vært grunnleggende for en rekke teknologiske gjennombrudd, blant annet for internetts fremvekst.
Les mer på Abelprisens nettsider.
– Forhåpentligvis vil vi se flere kvinner blant Abelprisens mottakerne, sa Gunn Elisabeth Birkelund under åpningen av Heidelberg Laureate Forum 2022.
Til Heidelberg kommer 200 studenter og unge forskere fra hele verden og møter 100 tidligere prisvinnende forskere i matematikk og informatikk. Målet er dialog og interaksjon generasjonene imellom – og på tvers av alle landegrenser.
Håpefullt
I sin tale under åpningsseremonien for årets Heidelberg Laureate Forum benyttet generalsekretær Gunn Elisabeth Birkelund i Akademiet anledningen til å spre oppfordringen om større kvinneandel innenfor matematikkpriser, slik som for eksempel Abelprisen.
Fra workshops til party boat
Alle aktiviteter er viktige, forelesninger, workshops, middager så vel som kaffepauser. Når den meditative båtturen på elven Neckar som ved et trylleslag forvandles til en fest, går nettverksbygging over til dans fra alle verdenshjørner. De unge forskerne er utvalgt på basis av meritter og studentene søker om å bli med.
Bilde
En idè av Klaus Tschira
Forumet avholdes årlig og tar form etter Lindau Nobel Laureate Meetings der tidligere vinnere av Nobelprisen møter unge forskere. Det er Klaus Tschira, en av grunnleggerne av softwaren SAP, som tok initiativ til forumet.
Siden det ikke finnes Nobelpriser innenfor matematikk og informatikk (computer science), ønsket Tschira å skape et sted der prisvinnere kunne møte framtidens forskere. Alle prisvinnerne inviteres hvert år, og selv om ikke alle kommer, kommer alltid mange for å diskutere alt fra maskinlæring, algoritmer, kryptografi, samt diskutere og nærmest filosofere over såkalte «hot topics».
Se Ragni Piene forklare Heidelberg Laureate Forum:
Prisvinnerne kommer fra høythengende matematikkpriser og priser innen «computer science», slik som Abelprisen, Fieldsmedaljen, Nevanlinna-prisen (IMC), samt ACM Turing Award og ACM Prize in Computing.
Bilde
