Bilde
Abelprisen 2023
Argentinsk-amerikanske Luis A. Caffarelli er Abelprisvinner 2023
HISTORIEN OM ABELPRISEN
Niels Henrik Abel (1802-1829) var et matematisk geni og en av Norges fremste matematikere gjennom tidene. Han gjorde en rekke gjennombrudd innen ulike grener av matematikken og formulerte spørsmål som er sentrale i moderne matematikk den dag i dag.
Abelprisens røtter går tilbake til 1899, da den norske matematikeren Sophus Lie ga uttrykk for sin skuffelse over at den nyopprettede Nobelprisen ikke inkluderte en pris for matematikk. På denne tiden var Norge og Sverige i union, og planene om en matematikkpris ble forpurret av unionsoppløsningen i 1905.
I 2002 etablerte den norske regjeringen Abelprisen, oppkalt etter 1800-tallets store, norske matematiker Niels Henrik Abel. I dag administreres Abelprisen av Det Norske Videnskaps-Akademi.
Ofte stilte spørsmål om Abelprisen
Dette er årets Abelkomité
Når årets Abelprisvinner kunngjøres, er det formelt Det Norske Videnskaps-Akademi som utroper prisvinner. Bak står Abelkomiteen, med fem internasjonalt anerkjente matematikere innenfor ulike grener av matematikken.
Abelkomiteen 2023 ledes av matematiker Helge Holden, NTNU.
Les mer om årets Abelkomité
Pressekontakter
Read the English press material on the Abel Prize webpage
Pressekontakt for årets Abelprisvinner
Christine Sinatra, The University of Texas at Austin
christine.sinatra@austin.utexas.edu
Leder for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Det Norske Videnskaps-Akademi
Marina Tofting
marina.tofting@dnva.no
Telefon: +47 938 66 312
ABELPRISUKA 2023
Abelprisuka 2023 avholdes fra 22. mai til 26. mai. Arrangementet er en feiring av Abelprisen og matematikkfaget.
Abelprisuka består av en rekke arrangementer; Prisutdeling med representanter fra Kongehuset, faglige forelesninger og markeringer. Regjeringen avholder tradisjonelt en bankett på Akershus slott.
Abeluken samler matematikkeliten fra hele verden i Norge.
For første gang i historien går Abelprisen til en matematiker med røtter i Latin-Amerika. Argentinsk-amerikanske Luis A. Caffarelli er årets Abelprisvinner!
Det Norske Videnskaps-Akademi tildeler Abelprisen for 2023 til Luis A. Caffarelli ved University of Texas i Austin, USA, for hans
«banebrytende bidrag til regularitetsteori for ikke-lineære partielle differensialligninger inkludert fri randverdiproblemer og Monge –Ampère-ligningen».
Det er aller første gang Abelprisen tildeles en matematiker fra Latin-Amerika.
— Caffarellis teoremer har radikalt endret vår forståelse av ulike klasser med ikke-lineære partielle differensialligninger, noe som har mange anvendelsesområder. Resultatene er teknisk elegante, krever en helt fundamental innsikt og dekker mange ulike områder av matematikken og dens anvendelsesområder, sier Abelkomiteens leder, Helge Holden.
Brukes i mange fag
Forskere bruker differensialligninger som et verktøy for å forutsi den fysiske verden. Disse ligningene uttrykker sammenhengen mellom en eller flere ukjente funksjoner og deres deriverte. Funksjonene vil vanligvis representere fysiske størrelser, de deriverte angir hvordan størrelsene endrer seg. Differensialligningen gir den lovmessige sammenhengen mellom disse. Siden differensialligningene beskriver fenomener som endrer seg i tid og rom, spiller de en unik rolle i mange fag, som ingeniørfag, fysikk, kjemi, økonomi og biologi.
Naturlover kan ofte uttrykkes med partielle differensialligninger. Eksempler er strøm i vann eller vekst i populasjoner. Disse ligningene har vært gjenstand for intense studier helt siden Isaac Newtons og Gottfried Leibniz’ dager. Likevel er flere av de grunnleggende spørsmålene uavklart: Har ligningene en løsning i det hele tatt? Har ligningene en entydig løsning som kan brukes til å forutsi hva som skjer? Hvor regelmessig er løsningen og hvordan kan man finne den?
Dype resultater
Det er få andre levende matematikere som har kommet med et større bidrag til vår forståelse av partielle differensialligninger enn argentinsk-amerikanske Luis A. Caffarelli. Han har innført nye, fundamentale teknikker, fremvist briljant geometrisk innsikt og levert en rekke banebrytende resultater. I mer enn 40 år har han gitt betydningsfulle bidrag innenfor regularitetsteori for differensialligninger. Regulariteten i løsningene er avgjørende for numeriske beregninger, og mangel på regelmessighet er et mål på hvor vill naturen kan oppføre seg.
En stor del av Luis A. Caffarellis arbeid dreier seg om problemer med frie render. Et eksempel på dette er is som smelter til vann. Her er den frie randen overgangen mellom vann og is. Dette er en del av det ukjente som skal bestemmes. Et annet eksempel er vann som siver gjennom et porøst medium. Også her skal man forstå overgangen mellom vann og det porøse mediet.
Caffarelli har gitt skarpsindige løsninger på disse problemene, som blant annet kan benyttes på faseoverganger mellom fast stoff og væske, jet- og kavitasjonsstrømmer, gass- og væskestrømmer i porøse medier, samt innenfor finansmatematikk.
En enorm innvirkning på området
Caffarelli er svært produktiv, han har samarbeidet med mer enn 130 andre matematikere og hatt mer enn 30 doktorgradsstudenter over en periode på 50 år.
— Ved å kombinere strålende geometrisk innsikt med geniale analyseverktøy og metoder har Caffarelli en enorm innvirkning på området, sier Helge Holden.
Bilde
Luis A. Caffarelli har vunnet en rekke priser, blant annet Leroy P. Steele-prisen for livslangt bidrag i matematikk, Wolf-prisen og Shaw-prisen.
Matematiker Helge Holden leder årets Abelkomitén sammen med fire andre fremragende matematikere.
Under kunngjøringen av Abelprisen onsdag 22. mars, var det Holden som kom med Abelkomiteens begrunnelse for tildelingen. Preses i Akademiet, Lise Øvreås, kunngjorde årets Abelprisvinner.
Bilde
