Bilde
Kronikk i Aftenposten
Fremragende forskere om Nobelprisen i medisin
Om Nobelprisen i medisin
Nobelprisen i medisin deles ut 10. desember. 2023.
Les kronikken "Årets nobelpris i medisin viser hvor tett koblingen må være mellom forskning, innovasjon og anvendelse" (Aftenposten 10.12.2023).
Kronikken er skrevet av:
Kjetil Taskén (OUS), visepreses i Akademiet. Han er professor i medisin ved UiO og leder for Institutt for kreftforskning (OUS). I Det Norske Videnskaps-Akademi er Taskén leder for MatNat-klassen.
Johanna Olweus er professor ved Prima (Senter for fremragende forskning) ved UiO og leder for seksjon for kreftimmunologi, Institutt for kreftforskning (OUS). Hun er medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi.
John-Arne Røttingen er ambassadør for global helse i Utenriksdepartementet og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Han tar over ledelsen av stiftelsen Wellcome i 2024. Wellcome finansierer forskning og vitenskapsprosjekter over hele verden.
Les om Nobelprisvinnerne i medisin 2023 på Nobelprisens hjemmesider.
Les om forskningen bak årets Nobelpris i medisin på forskning.no
Følg Videnskaps-Akademiet på YouTube
Også i Akademiet har vaksiner vært tema.
Se opptaket fra akademimøte: «Vaccines: mRNA vaccine technology – Cancer, COVID-19 & beyond.» Foreleser var verdenskjente Özlem Türeci, som er tysk lege, immunolog, forsker og gründer.
Özlem Türeci grunnla bioteknologiselskapet BioNTech, som i 2020 utviklet den første mRNA-baserte vaksinen godkjent for bruk mot COVID-19. Türeci har vært medisinsk direktør i BioNTech siden 2018.
Årets Nobelpris i medisin viser hvor tett koblingen må være mellom forskning, innovasjon og anvendelse, skriver Kjetil Taskén, Johanna Olweus og John-Arne Røttingen i Aftenposten kun få dager før Nobelprisen i medisin deles ut 10. desember.
Nobelprisen i medisin deles ut i desember til Katalin Karikó og Drew Weissman for oppdagelser som dannet grunnlaget for mRNA-vaksiner. Tre av Norges ledende forskere innen kreftforskning har i denne anledning skrevet kronikk i Aftenposten (10.12.2023)
Finansieringsparadoks
– Karikó har fortalt i mediene om hvordan hun slet med forskningsfinansiering og mistet sin akademiske stilling (omtalt i DN i 2021). I ettertid er det tankevekkende at forskningssystemet ikke alltid identifiserer og støtter forskerne med størst evne til nyskapning, skriver de tre kronikkforfatterne.
Da pandemien brøt ut tidlig i 2020, jobbet man raskt innen mRNA for å utvikle COVID-19-vaksiner. Hvilken forskning ligger bak covid-vaksinen og hvordan bygger man videre på denne vitenskapen for framtiden?
BioNTech og Moderna valgte å bruke mRNA med modifiserte baser basert på funnene til den ungarsk-amerikanske biokjemikeren Katalin Karikó og den amerikanske legen og forskeren Drew Weissmann. BioNTech, med Uğur Şahin og Özlem Türeci i spissen jobbet i samarbeid med Pfizer.
Tjente menneskeheten
– Dette viktige arbeidet tjente menneskeheten under COVID-19-pandemien, skrev Karolinska Institutet i sin begrunnelse for tildelingen for Nobelprisen i medisin eller fysiologi 2023.
