Julehilsen fra Generalsekretæren

Akademiets hus er fredet
I år er det 150 år siden Videnskabs-Selskabet i Christiania avholdt sin første middag etter årsmøtet. Leif Amundsen (1957: 152-153) skriver i sin bok om Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo 1857-1957 at 3. mai 1873  «… ble noe av en merkedag i selskapets historie, for da ble det for første gang arrangert en selskapelig sammenkomst av medlemmene. (…) Etter årsmøtet på Universitetet bega man seg i flokk og følge til det fordums teater, «Dramatikken», i Grensehaven, hvor Polyteknisk forening hadde sine lokaler. Guldberg, som var en av foreningens direktører, fikk ordnet serveringen mirakuløst billig, selv for den tid å være: 1 specidaler pr. mann for «koldt kjøkken» med øl og dram, dessert med rhinskvin og sherry, kaffe, punsj og sigarer. Stemningen var høy og talene mange.» 

Bilde

Nesten 40 år senere, i 1911 flyttet Videnskaps-Selskabet inn i Drammensveien 78. En raus gave fra to av Hans Rasmus Astrups døtre, Ebba og Elisabeth, og en privat innsamlingsaksjon, ledet av Waldemar Chr. Brøgger, gjorde det mulig å overta eiendommen. Senere skiftet Videnskabs-Selskabet navn til Videnskaps-Akademiet, og i alle år har den tradisjonen Astrup etablerte, ved å bruke huset som en viktig møteplass, for foredrag og samtaler om vitenskap, politikk og kultur blitt videreført.  Det Norske Videnskaps-Akademiets hus blir fredet - Riksantikvaren

Og endelig – nå er Drammensveien 78 fredet. «Villaen er svært godt bevart gjennom langvarig og god innsats fra Videnskaps-Akademiet», sier riksantikvar Hanna Geiran. «Slik sett er den et arkitekturmonument som viser det beste av historismen som stilart i Norge, og den har stor nasjonal verdi. Mange tenker at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker, vår historie og tilhørighet. Her kan vi levende se for oss hvordan eliten levde i Oslo mot slutten av 1800-tallet, og Akademiet sørger for at mange i dag får oppleve eiendommen gjennom arrangementer og formidling.» Tidligere riksantikvar Ulf Holmene peker også på at vi verner ikke bare bygninger og hage, vi verner også husets og Akademiets historie.
 

Bilde

For Akademiet er dette en etterlengtet nyhet. Riksantikvaren, i samarbeid med byantikvaren i Oslo, er opptatt av vern gjennom fornuftig bruk. Det er ikke til å komme forbi at hus og eiendom krever kontinuerlig vedlikehold. Fredning gir ikke automatisk tilgang til store pengesummer, men vi kan søke økonomisk støtte til det arbeidet vi driver med på eiendommen. I år prioriteres dreneringsarbeidet utendørs. Etter hvert trenger vi å pusse opp gobelinsalen, rengjøre takmaleriene i blomsterhagen og i trappen, og kanskje gjenoppbygge hageanlegget, for å nevne noen saker. Strategien vår peker på at Akademiet skal ivareta Drammensveien 78, og utvikle eiendommen slik at den tjener virksomheten på best mulig vis. Fredningsvedtaket er en stor begivenhet som vi er veldig glade for.

Aktiviteter i 2023
Vi arrangerer i overkant av femti møter i året. Noen møter går i dybden på et fagspesifikt tema, mens andre legger til rette for tverrfaglige diskusjoner. Akademimøtene har blant annet handlet om Norges sikkerhetspolitiske omgivelser etter Russlands invasjon av Ukraina, ulikhet i utdanning, kunstig intelligens og ChatGPT, utvikling av mRNA-vaksiner, og oversettelse av Bibelen. 

Demokratiets tilstand 2023
Verdenssituasjonen er i endring, med en mulig utvikling av tydeligere konfliktlinjer mellom Vesten på den ene siden og autokratiske regimer som Russland, Kina og Iran, på den andre. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret, med konsekvenser for forsvarspolitikk og budsjetter. I serien Demokratiets tilstand 2023 inviterte vi forskere og politikere til å belyse og diskutere en rekke aktuelle problemstillinger. På det første møtet lanserte vi antologien Hvor går demokratiet? Redigert av Hans Petter Graver, meg og Gro Havelin. Boken inkluderer 20 bidrag fra demokratiserien i 2021, som ble avholdt på zoom under pandemien. Ukraina-krigen og dens ringvirkninger ble belyst på møtet i april. I juni drøftet vi hvordan vi kan forstå opptøyer og angrep på demokratiske institusjoner i demokratiske land, som f.eks. stormingen av Kongressen i USA. Akademisk ytringsfrihet er var tema på møtet under Arendalsuka, i samarbeid med Universitets- og Høyskolerådet og Akademiet for yngre forskere. Like før kommunevalget i september arrangerte vi et møte i Trondheim, hvor vi drøftet problemer knyttet til lokaldemokratiet. Seriens siste møte ble holdt i Bergen, hvor vi diskuterte velferd, ulikhet og demokrati. Faglig ansvarlig for serien har vært meg, i samarbeid med Øyvind Østerud, Hans Petter Graver, Tore Rem, Jørn Rattsø og Stein Kuhnle. Møtene ble moderert av Ole Torp. 

Bilde

Vitenskap til samfunnets nytte
Akademiet skal være en forskningspolitisk aktør, og vi ønsker å bidra til at vitenskap kommer samfunnet til nytte. Utvalg for vitenskapsrådgivning for politikkutforming har arrangert møter om genmodifisering, og om hva som er gode veier mot en grønn framtid.  Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk har arrangert møte om synteserapporten fra FNs klimapanel, og Forskningsetisk utvalg har belyst de dødes rettigheter til eget ettermæle og levninger. 

Bilde

HumSam symposiet 2023 om krig og fred
Sir Hew Strachan fra Oxford & St. Andrews åpnet symposiet med å spørre: "Is the nature of war changing?" Han ble fulgt av en rekke andre forskere fra humaniora og samfunnsvitenskap som tok opp hvordan og hvorfor har kriger oppstått, hvordan de har påvirket mennesker i land i krig; hvordan har ulike land og mennesker opplevd krig forskjellig; hvordan har krig endret forholdet mellom land og bidratt til å rekonfigurere verdensordenen og internasjonale rettssystemer; hva er de økonomiske og materielle konsekvenser av krig (alt fra mat til energi); og til slutt, hvordan kriger fanges opp i litteraturen og hvordan litteratur påvirker vår konseptualisering av krig og fred. Et svært relevant symposium. 

Bilde

Nansenforelesningen i år ble holdt av Marit Reigstad, professor i marin økologi, UiT – Norges arktiske universitet, og prosjektleder for Arven etter Nansen (2018-2024), Norges største forskningsprosjekt. Arktiske klima- og økosystemer er i endring. Det faglige målet for dette prosjektet er å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag for å forstå de komplekse prosessene og interaksjonene som er involvert i dette, spesielt i den nordlige delen av Barentshavet som er isdekket om vinteren, men hvor klimaendringene er betydelige. Hva er de fysiske driverne, hva er økosystem responsene, hvilke spor setter menneskelig aktivitet, og hvordan ser Barentshavet ut i 2050? Et viktig og omfattende prosjekt. 

Birkelandforelesningen ble avholdt av Dr. Jonathan P. Gardner, Assisterende senior prosjektforsker for James Webb Space Telescope ved NASAs Goddard Space Flight Center i Maryland. James Webb-romteleskopet, etterfølgeren til Hubble-romteleskopet, ser bakover i tid for å finne de første galaksene som ble dannet etter Big Bang, for å spore deres utvikling til galakser som vår egen Melkevei, og for å koble sammen dannelsen av stjerner og planeter med historien til vårt eget solsystem. For alle oss som har av og til kikker på stjernehimmelen en vinternatt og lurer på hvor vi kommer fra, er dette veldig fascinerende. For astro-fysikere og andre fagfolk gir teleskopet tilgang til spennende data og analysemuligheter. 

Priser for fremragende forskning
Årets Abelprisvinner, Luis A. Caffarelli, arbeider med differensialligninger, et av de største feltene innen matematikk. Bård Harstad, samfunnsøkonom, mottok HUMSAM-prisen i 2023 for sin forskning på hvordan en god og politisk gjennomførbar miljøpolitikk kan utformes. 

Bilde

Sammen med Royal Society, London, arrangerte Akademiet en bilateral workshop om “Science and the Law of Environment” i mars I år. Og sammen med Den serbiske ambassaden arrangerte vi et lunsj-seminar til ære for Olav Broch, professor i slaviske språk og tidligere generalsekretær i DNVA (fra 1924-1945 sic). 
Dette er bare et lite utvalg av aktivitetene i Akademiet i 2023. Så godt som alle møtene våre filmes, og opptakene ligger på Akademiets YouTube-kanal.  Noen av dem er svært mye sett. En opptelling 15.12.23 viser at demokratiserien er mest populær, spesielt Hans Petter Gravers diskusjon om forholdet mellom demokrati og rettsstat relatert til Fosensaken, og opptaket fra møtet om Ukraina-konflikten. 

Utrygge fremtidsutsikter
I fjor på disse tider skrev jeg at vi går inn i julefeiringen med til dels dystre fremtidsutsikter. Jeg trakk frem tre ting: Russlands invasjon av Ukraina.  Økonomiske nedgangstider, delvis som en følge av krigen, med høye energipriser, prisstigning og etter hvert økende renter. For det tredje var det i fjor fremdeles grunn til å være noe forsiktig pga. pandemien, og jeg lovpriste vaksinenes betydning. 

I år er situasjonen dessverre ikke blitt bedre. Krigen i Ukraina fortsetter, og landet er helt avhengig av internasjonal solidaritet og støtte, både militært, økonomisk og politisk. Ser vi på økonomien, lever 10,7% (tall fra Statistisk sentralbyrå) av den norske befolkningen på det som kalles lavinntekt, det vil si en inntekt som tilsvarer 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Pandemien er over for denne gang, men med stadig nye mutasjoner av COVID-19-viruset, anbefales de sårbare blant oss å la seg vaksinere. 
Så smeller det i Midtøsten. HAMAS’ overraskende angrep på Israel 7. oktober 2023 kommer til å bli husket som den største massakren av jøder siden Holocaust. Mer enn 1200 drepte lå igjen på bakken, mens over 200 personer ble tatt som gisler. Den derpå følgende hevnen fra Israel har vært kontant, nådeløs og blodig, med pr i dag ca. 17 500 drepte på Gazabredden. På begge sider er en høy andel av de drepte kvinner og barn. Og bakom står en del andre nasjoner, for eksempel Iran, hvis rolle får for lite oppmerksomhet i norske media.  

Hva kan Det Norske Videnskaps-Akademi gjøre – når verden er så skakkjørt? Krig polariserer folkeopinionen, både der krigen pågår, og i resten av verden. Akademiet har tatt tydelig stilling på Ukrainas side. I solidaritet med det ukrainske folket og ukrainske forskere vaier det ukrainske flagget over inngangspartiet til Akademiets hus. Vi har opplevd massiv positiv tilbakemelding på flaggingen, både blant medlemmene og ‘folk flest’.

Akademiet har imidlertid ikke tatt stilling i krigen mellom Israel og Hamas. Midtøsten er arnestedet for tre verdensreligioner og (minst) to folk med krav på samme geografiske territorium. Dette er en mye mer kompleks situasjon. Og spørsmålet blir da om vi som et vitenskapsakademi skal ta stilling. Når opinionen blir polarisert og emosjonelle ytringer hagler, er det viktig at akademiene - tråd med vår strategi - bidrar til å øke forståelsen for den vitenskapelige forskningens betydning. Noen av våre medlemmer er aktive deltagere i den offentlige samtale om situasjonen i Midtøsten. De bygger på sin faglige kompetanse og er ofte brukt som ekspertkommentatorer. Dette er veldig bra. Vi vet at Akademiet huser medlemmer med ulike syn i denne saken. Det synes imidlertid helt klart at uansett hvilket ståsted man måtte ha er det viktig at krigens grusomheter blir grundig etterforsket, her som andre steder der sivilbefolkningen rammes av nådeløs krig. I inneværende år har vi arrangert flere møter og symposier hvor krig og fred belyses fra ulike faglige ståsted. Dette kommer Akademiet til å fortsette med. Vi ønsker å bidra til et åpent og herredømmefritt debattklima, også, og kanskje nettopp, i saker der virkeligheten er kompleks. 

Takk
Takk til alle for et begivenhetsrikt år. Mange av medlemmene våre legger ned en stor innsats og bidrar til Akademiets blomstrende liv. Vi er også heldige i den forstand at vi nyter godt av Akademiets gode navn, slik at forskere, politikere, og andre representanter for samfunnslivet gjerne stiller opp når vi inviterer dem til å delta på våre arrangementer. En spesiell takk til Akademiets ansatte, som står på, også når arbeidsmengden er stor. Richard Kvile fortjener en ekstra takk. Vi vet at Riksantikvaren har satt pris på hans kunnskaper om og entusiasme for eiendommen i Drammensveien 78, og dette har vært viktig i fredningsprosessen.  Akademiets hus er fredet.

Bilde

Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nytt år; 

Gunn Elisabeth Birkelund, generalsekretær,
Det Norske Videnskaps-Akademi