![Kavliprisen i astrofysikk 2024](/sites/default/files/styles/1_2_content_width/public/2024-06/Untitled%20design%20%285%29.png?itok=6fbwpPLP)
Kavli Prize Laureate Lecture i astrofysikk
Praktisk informasjon
Arrangementet er åpent for publikum, men du melde deg på.
Prosjektleder: Pål Pettersen
Oslo
Mandag 2. september
10:00 – 12:00 Parallelle prisvinnerforelesninger, UiO
Tirsdag 3. september
14.00 – 15:15: Utdeling av Kavliprisen 2024, Oslo Konserthus.
19:00 Regjeringens offisielle bankett, Oslo rådhus (kun for inviterte)
Onsdag 4. september
Special event:
09:00 – 13:00 Kavli Prize Week – CuttingEdgeAI, UiO/ Universitetets aula
(samarbeid mellom NORA (Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium) og Kavliprispartnerne
Torsdag 5. september
12:00 – 18:00 Kavlisymposium i astrofysikk
18:00 – 21:00 Festmiddag i Akademiet for astrofysikerne (kun for inviterte)
Trondheim
Onsdag 4. september
19.00: Festmiddag, Erkebispegården
Torsdag 5. september
10:00 – 15:00 Kavlisymposium i nano- og nevrovitenskap
19.00: Middag
Prosjektleder for Kavliprisuka: Eirik Lislerud
Åtte forskere hedres med Kavliprisen 2024 (DNVA)
Europeisk forskning risikerer å havne i bakleksa
(Kronikk av preses Lise Øvreås, Morgenbladet 14.6.24)
Kom og hør to av verdens fremste forskere i astrofysikk! 2. september kommer mottakerne av Kavliprisen 2024 i astrofysikk til Universitetet i Oslo.
David Brian Charbonneau og Sara Seager får Kavliprisen 2024 i astrofysikk "for sitt banebrytende arbeid på oppdagelsen og karakterisering av eksoplaneter og deres atmosfærer". Som en del av programmet til Kavliprisuka i september vil de forelese om oppdagelsene sine ved Universitetet i Oslo.
Om foreleserne
David Charbonneau er professor i astronomi ved Harvard University i USA. Han ledet gruppen som brukte formørkelsesmetoden til å oppdage en stor eksoplanet (HD 209458b). Han var en av de første som brukte rombaserte observatorier til å studere atmosfæren til gasskjemper utenfor vårt solsystem. Denne nye metoden måler de ørsmå lysmengdene som blokkeres av planeten når den passerer foran vertsstjernen sin. Charbonneau har også brukt formørkelsesmetoden til å studere eksoplanetenes atmosfære, ved å måle molekylspektre ved hjelp av både filtrert stjerneskinn og infrarøde utslipp fra planetene selv. Han viste disse to metodene med observasjoner fra Hubble-teleskopet i 2002 og Spitzer-teleskopet tre år senere.
Les mer om Charbonneau på Kavliprisens nettside
Sara Seager er professor i astrofysikk ved Massachusetts Institute of Technology. Hun er en foregangsforsker innen teoretiske studier av planeters atmosfære og forutså at det ville finnes atomer og molekyler der som kunne oppdages ved hjelp av formørkelsesspektroskopi, hovedsakelig alkaliske gasser. Hun hadde en teori om at man kunne bruke formørkelse til å måle atomers og molekylers egenskaper i eksoplaneters atmosfærer, og dette er avgjørende for å finne biomarkører – tegn til liv. Seager har gitt enestående bidrag til forståelsen av planeter med mindre masse enn Neptun. Hun har også gjort omfattende forskning på stjerneskjermer – kronbladlignende strukturer som er utformet for å skjerme romobservatoriene fra lyset fra en fjern sollignende stjerne – og var en av de første som innså hvor viktige de er for å kunne oppdage og beskrive det svake lyset fra jordlignende planeter som går i bane rundt stjernen.
Les mer om Seager på Kavliprisens nettside
Kavliprisen i astrofysikk tildeles for fremragende forskning på universets opprinnelse, utvikling og egenskaper, inkludert feltene kosmologi, astrofysikk, astronomi, planetvitenskap, solfysikk, romforskning, astrobiologi, astronomisk og astrofysisk instrumentering, og partikkelastrofysikk.