Bilde
AKADEMIMØTE
Min, din og vår historie: Kulturarven som samfunnets ressurs
Åpent
Det Norske Videnskaps-Akademi, Drammensveien 78
Praktisk informasjon
Møtet er åpent og blir strømmet. Du vil finne strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
Foredragene blir deretter publisert på Det Norske Videnskaps-Akademis YouTube-kanal.
MINNETALER
Møtet åpnes med Nils Johan Aarsæther holder minnetale over Ottar Brox og Nils Petter Gleditsch holder minnetale over Johan Galtung
Foredrag ved riksantivar Hanna K. Geiran
Mange tror at kulturminner handler om ting, men det handler om mennesker - de som bygde landet og tok vare på kirker, hus og båter. Når vi tar vare på kulturminner, tar vi også vare på de fysiske sporene som har gitt rammene rundt nordmenns liv – fra eldre steinalder og frem til i dag.
Praktisk informasjon
Møtet er åpent og blir strømmet. Du vil finne strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
Foredragene blir deretter publisert på Det Norske Videnskaps-Akademis YouTube-kanal.
Se opptaket her:
I desember 2023 ble Det Norske Videnskaps-Akademi fredet, og fikk dermed sin formelle status som kulturminne av nasjonal verdi. Bygningen er et arkitektonisk overflødighetshorn, og historien om Hans Rasmus Astrup som bygget et hus som skulle være en ramme for diskusjoner og politikk, er like gyldig i dag som i 1887. Men historien om Vitenskapsakademiet er bare en liten del av de mange spennende historiene som til sammen er Norge.
Kulturminner er ikke bare fortid, de er også en ressurs i samfunnsutviklingen. Kulturmiljø er viktig når vi utvikler våre byer og tettsteder, for verdiskaping og næringsutvikling og for engasjement og levende lokalsamfunn. I dag ser vi at kulturmiljøer kan skape gode bomiljøer, steder vi liker å jobbe og oppholde oss, og som det også går an tjene penger på.
I 2023 fikk vi føle klimaendringene på kroppen: Ekstremværet Hans rullet inn over Østlandsområdet og satte boliger, landskap, transportårer og kulturminner under vann. Klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor i dag, og fører også til at vi står i fare for å miste kulturmiljø. Byggeindustrien står for en stor andel av klimagassutslippene. Dagens bygningsmasse har allerede tatt klimabelastningen, og det er nesten alltid bedre for klimaet å bevare og rehabilitere enn å bygge nytt. Slik sett har kulturminnevernet hatt høy kompetanse på sirkulærøkonomi i alle år. Da har vi ikke engang begynt å snakke om andre verdier vi får med på kjøpet, slik som kulturhistoriske verdier og variert bebyggelse.
Riksantikvar Hanna Geiran besøker Akademiet og forteller om kulturarven i Norge og om hvordan kulturminner og kulturmiljø er en ressurs i samfunnsutviklingen i Norge.
Hanna Geiran ble utnevnt som riksantikvar 26. oktober 2018. Hun er utdannet sivilarkitekt og har vært ansatt i firmaer med ulike byggeoppgaver, blant annet antikvarisk rehabilitering.
Hanna Geiran har vært ansatt hos Riksantikvaren siden 2005, og ble seksjonssjef i 2012. I 2014 ble hun avdelingsdirektør for kulturminneavdelingen. 26. oktober 2018 ble hun utnevnt som Norges niende riksantikvar. I statsråd 24. mai 2024 ble Hanna Geiran utnevnt til seks nye år som riksantikvar. Fram til 2022 satt Norge i UNESCOs verdenarvkomité. Riksantikvar Hanna Geiran ledet arbeidet for Norges delegasjon til komiteen, i tett samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet.
