Lavt barnetall i Norge. Hvordan kom vi dit, og er det noe problem?

Han vil rette oppmerksomheten mot alder ved første fødsel, andel barnløse, og andel som får to eller flere barn. Dessuten vil han forklare forskjellen mellom periode- og kohortfruktbarhet, som ofte er oversett i den offentlige diskusjonen.  Han kommer til å sammenlikne kort med andre land. Den andre delen av foredraget skal handle om hvilke økonomiske, kulturelle eller andre forhold som kan ha bidratt til fruktbarhetsfallet i Norge fra midten av 1960-tallet og spesielt de siste 15 årene. I den siste delen av foredraget diskuterer Kravdal om det er grunn til å være bekymret for lav fruktbarhet. Han presenterer argumenter både på samfunnsnivå og familie- eller individnivå, og peker på hva slags type politiske tiltak for å øke fruktbarheten som kan være rimelige i lys av de ulike argumentene. 

Bilde

Øystein Kravdal (født 1959) har vært professor i demografi ved Økonomisk institutt på Universitetet i Oslo fra 1994 til 2022. Han var med på å ta initiativ til opprettelse av SFF Senter for fruktbarhet og helse ved Folkehelseinstituttet, og er nå en av forskningslederne der. Det meste av forskningen hans har handlet om sammenhengene mellom familie/fruktbarhet, sosioøkonomiske ressurser og helse/dødelighet. De fleste av analysene har vært bygd på norske registerdata - og av og til intervjuundersøkelser - men han har også benyttet intervjuundersøkelser fra utviklingsland. Han har hatt spesiell interesse for anvendelsen av forholdvis avanserte statistiske metoder innenfor demografi, og har også skrevet teoretiske artikler. Artiklene hans er publisert i tidsskrift innenfor demografi, epidemiologi, kreftforskning og sosiologi. Han var medredaktør for tidsskriftet Population Studies fra 2004 til 2013. I 2006-2007 var han en av forskningslederne ved Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi.