Offentlig intellektuell i Norge. Må man velge mellom forskning og populærformidling?
Praktisk informasjon
Møtet er åpent og blir strømmet. Du vil finne strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
Foredragene blir deretter publisert på Det Norske Videnskaps-Akademis YouTube-kanal.
Møtet åpner med at Lars Mjøset holder minnetale over Stein Bråten og Isabella Børja holder minnetale over Kåre Olav Venn.
Foredrag ved Dag O. Hessen, professor ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.
Opprinnelig skulle dette møtet vært en samtale med en som virkelig levde opp til betegnelsen «offentlig intellektuell», trolig Norges fremste i en årrekke, nemlig Thomas Hylland Eriksen. Det er derfor på sin plass å innlede med en kort refleksjon om hans rolle både som offentlig meningsbærer, skribent og forfatter og produktiv forsker. Det er knapt noen forunt å få plass til så mye i forskerrollen som han fikk.
Praktisk informasjon
Møtet er åpent og blir strømmet. Du vil finne strømmelenken på denne siden samme dag som arrangementet finner sted.
Foredragene blir deretter publisert på Det Norske Videnskaps-Akademis YouTube-kanal.
Forskerrollen ved et universitet var opprinnelig delt i tre embetsplikter; forskning, undervisning og formidling. Parallelt med en skjerpet konkurranse både om forskningsmidler, stillinger samt prestisjefylte indikatorer som siteringsindekser og publiseringspoeng, har fokus blitt forskjøvet mot den første «plikten», dels på bekostning av undervisning, mens formidling blir salderingsposten i en stadig travlere hverdag. Den er også blitt travlere som følge av økte krav til prosjektinntjening samt administrative oppgaver.
Samtidig er det en allmenn erkjennelse av at formidling er viktig, både for å øke kunnskaps- og beslutningsgrunnlag i samfunnet, men også for å legitimere forskningens rolle og betydning i samfunnet. Og formidlingen har endret karakter, det dreier seg ikke lenger om en aviskronikk i ny og ne, men aktiv digital tilstedeværelse på ulike plattformer, debatt-deltakelse, offentlige foredrag mm. Dette føles viktig og meningsfullt, men er krevende både tidsmessig og på annet vis. I økende grad innebærer rollen som offentlig meningsbærer også en type oppmerksomhet som kan være svært belastende.
Sentralt står imidlertid forskningen, og spørsmålet er hvordan man kan fylle alle disse oppgavene – og samtidig ha et liv ved siden av.
Dag Olav Hessen ble cand. real i biologi ved Universitetet i Oslo i 982, han tok mellomfag i offentlig rett ved samme sted i 1986 og ble Dr. philos. i biologi i 1988. Han var forsker og forskningsleder ved Norsk Institutt for Vannforskning i perioden 1988 – 1993.
Han ble professor i biologi ved Universitetet i Oslo i 1993 og han ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 1998. Han var leder for Center for Biogeochemistry in the Anthropocene (CBA) i perioden 2018- 2023 og har sittet i en rekke utvalg og styrer, bl. a. hovedstyret i NFR og styret ved UiO.
Dag O. Hessen har publisert en lang rekke vitenskapelige arbeider (> 300) innen evolusjon og økologi fra genom-evolusjon og cellulær støkiometri til globale analyser av klimautvikling basert på fjernmåling. De senere årene har han arbeidet mest med karbonsyklus og kobling mellom klima og økosystemprosesser, som også er hovedtema for CBA-senteret. Han har publisert nær 30 populærfaglige bøker, de fleste knyttet til menneske og natur (og menneske i natur), og er aktiv samfunnsdebattant på felter knyttet til akademia, klima og naturtap. Han har mottatt en lang rekke priser for sitt akademiske virke og formidling.