Abelprisen 2025

Abelprisvinneren kunngjøres for verden 26. mars

DETTE ER ABELPRISEN

Abelprisen er en pris for fremragende matematisk arbeid, oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel (1802–1829).  

Abelprisen ble opprettet av den norske regjeringen i 2002 i forbindelse med 200-årsmarkeringen for Niels Henrik Abels fødsel. 

Prisen er på 7,5 millioner kroner og ble første gang delt ut i 2003. Prisen kan bli tildelt en eller flere matematikere.  

Styret i Det Norske Videnskaps-Akademi vedtar hvem som får prisen etter at Abelkomitéen har levert sin innstilling.

Tidligere vinnere av Abelprisen 

Abelprisens egne nettsider 

KUNNGJØRING OG PRISUTDELING 

Prisen deles ut årlig av Det Norske Videnskaps-Akademi. Akademiets preses Annelin Eriksen kunngjør  26. mars kl. 12 hvem som tildeles Abelprisen for 2025 i lokalene til Det Norske Videnskaps-Akademi. Kunngjøringen kan følges via nettsiden.  

Les mer om kunngjøringen her. 

Prisutdelingen skjer 20. mai i Universitetets Aula i Oslo kl. 14.  

ABELKOMITÉEN 2024/2025 

Abelkomitéen har fem medlemmer som er internasjonalt anerkjente matematikere innen ulike grener av matematikken.  

De er oppnevnt av styret i Det Norske Videnskaps-Akademi etter forslag fra International Mathematical Union (IMU) og European Marhematical Society (EMS). Vervene er ulønnet, men svært prestisjefylt.  

Helge Holden (leder), NTNU, professor ved institutt for matematiske fag, Trondheim, Norge. Hans forskningsfelt er differensialligninger og matematisk fysikk; spesielt hyperbolske konserveringslover og fullstendig integrerbare systemer.  

Martin Hairer, École Polytechnique Fédérale de Lausanne, Sveits og Imperial College i London, Storbritannia 

Ursula Hamenstädt, Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn, Tyskland 

Hee Oh, Yale University, USA   

Jonathan Pila, University of Oxford, Storbritannia.

Hvert år byttes to av komitémedlemmene ut, mens lederen sitter i fire år. 
 

ABELUKA 2025 

Abeluka er en feiring av Abelprisen og matematikkfaget og går i år av stabelen 19. til 22. mai i Oslo. Den samler representanter fra matematikk-eliten fra hele verden. Også unge matematikk-talenter fra flere land deltar på Abeluka i Oslo i mai. 

Abelprisuka består av faglige Abelforelesninger, prisutdeling i Universitetets aula med representanter fra Kongehuset og regjeringsbankett på Akershus slott.  

Imens holder Abelkomiteen kortene tett til brystet, men forteller gjerne om arbeidet de gjør.  

Bilde
Abelkomiteen 2025
Abelkomiteen i Bonn med Helge Holden i spissen. Bak fra venstre: Martin Hairer, Ursula Hamenstädt, Hee Oh og Jonathan Pila. (Foto: Eva Halvorsen/The Abel Prize/DNVA)

Fem håndplukkede matematikere i den internasjonale Abelkomitéen er nettopp ferdig med det krevende arbeidet med å vurdere toppkandidatene til å motta Abelprisen for 2025.  

Abelkomitéen anbefaler hvem som skal få årets prestisjefylte matematikkpris, blant verdens fremste forskere på matematikkfeltet.  

I løpet av to dager i Bonn har komitéen nylig blitt enige om hvem de innstiller til Abelprisen for 2025. Men foreløpig er det strengt hemmelig hvem som blir årets prisvinner.

Abelkomitéens innstilling går videre til styret i Det Norske Videnskaps-Akademi, som formelt vedtar mottakeren av Abelprisen.

Hvem som blir årets mottaker av Abelprisen blir kunngjort 26. mars klokken 12. Prisutdelingen skjer 20. mai i Universitetets aula i Oslo.



En av de gjeveste matematikkprisene 
Abelprisen har etter hvert fått et rykte for å være en av de gjeveste, og kanskje den gjeveste, prisen innen matematikk i verden.  

– Abelprisen er stor fordi den anerkjenner og belønner de beste matematikerne i verden, sier matematikkprofessor Helge Holden som leder Abelkomitéen.

Lærerikt for komitéen
Komitéarbeidet er basert på nominasjoner med anbefalingsbrev fra matematikere over hele verden. Abelkomitéen går gjennom alle nominasjonene, og lager først en hemmelig shortlist.

Prosessen er grundig og solid, og over tid gjelder det å anerkjenne de forskjellige feltene innenfor matematikk.  

– En tildeling betyr mye for feltet, forteller Helge Holden.  

Komitémedlemmene får brynt seg fordi de må sette seg inn i felter som ikke er de feltene de selv har arbeidet innen.  

–  Vi må studere og prøve å lære andre områder av matematikken enn dem vi selv har arbeidet mest på.

Det er vanskelig og utfordrende, sier komitemedlem Hee Oh ved Yale University, USA.

– Det er interessant og lærerikt. Nominerte matematikerne på dette nivået er alltid interessante mennesker, så du lærer også noe på det personlige plan, tilføyer Holden.  

Komitéen har fire møter i året. Første møte foregår i Akademiets lokaler i Oslo, så følger to nettbaserte møter. Siste treff foregår normalt i byen der et av medlemmene holder til.  

Populært symposium  
Etter møtet ble det, tradisjonen tro, avholdt et Abelsymposium med fem forelesninger som er åpne for publikum. Symposiet ble i år holdt på Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität i Bonn.

Bilde
Peter Scholze, former Fieldsvinner
Tidligere Fieldsmedalje-mottaker Peter Scholze fra Tyskland vakte stor begeistring med sitt foredrag i en fullsatt sal av matematikere og matematikkstudenter. (Foto: Barbara Frommann / HCM Bonn / Bonn Universität)

De to tidligere Fieldsmedalje-mottakerne Maryna Viazovska fra Sveits og Peter Scholze fra Tyskland holdt foredrag. Særlig vakte sistnevnte stor begeistring i en fullsatt sal av matematikere og matematikkstudenter.  

To tidligere Abelprisvinnere – László Lovász fra Ungarn og Avi Wigderson fra Israel/USA – samt Abelkomité-medlem Hee Oh, USA, holdt også foredrag.  

 

Bilde
Abelprisen 2025